Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Brettspill i full størrelse fra Ruter, Oslo.

Litt reklame for Aserbajdsjan i fredstid

Aserbajdsjan Posted on 21 Oct, 2020 02:08
THE LAND OF FIRE (AZERBAIJAN)

They call this country 'The Land of Fire,' which is a curious nickname, but it comes with an incredible backstory. Throw in some carpets, crude oil, incredible architecture and beautiful mountain villages, and you have a wonderful place for a kilted adventure.Azerbaijan, Sənən Yoxdur!#KiltedAdventures #ExperienceAzerbaijan #Baku #HeydarAliyevCenter #TakeAnotherLook #ExperienceAzerbaijanLater #TheFirstPiper #Xinaliq Experience Azerbaijan Azerbaijan Tourism Board Heydar Aliyev Center British Embassy Azerbaijan – Britaniyanın Azərbaycandakı Səfirliyi Delegation of the European Union to Azerbaijan

Publisert av The First Piper Mandag 27. april 2020


Sukker 1 og 2

Mat og sunnhet Posted on 20 Oct, 2020 18:26

Ifølge det norske matleksikonet er demerarasukker råsukker fra tidlig i prosessen, fra den første raffineringsprosessen, sier den. Da er sukkerkrystallene dekket av melasse, som gir dem den lysebrune fargen. Det er større korn enn i vanlig strøsukker, men også tørt som vanlig sukker. 

Det inneholder litt protein og mineraler, så faktisk, noe annen næring er det snakk om, selv om jeg ikke aner om det er nok til å gi noen stor ernæringsmessig effekt.

Men noe er det.

Det jeg pleide å kalle brunt sukker da jeg vokste opp, litt kladdete, er vanlig sukker blandet med sirup. Det står rørsukkersirup på pakka, men jeg vet ikke om det spiller noen rolle ernæringsmessig om det kommer fra sukkerrør eller roer, sirup er vel i hvert fall bare sukker og vann i en bestemt blanding. 

Så jeg tror ikke det er noe annet enn…sukker, egentlig, i den typen, og dermed vel heller ikke noen annen næring enn sukker. Hvis man skal stole på mine kilder og på det som står på pakka.

Man skulle kanskje tro at graden av raffinering i hvert fall var viktigere enn hvilken plante man har brukt til produksjonen, for man ender vel til slutt med kjemisk rent sukker, sukrose, når det er snakk om hvitt sukker, mens lenger ned i raffineringsprosessen er det tydeligvis igjen i hvert fall litt av selve planten og de næringsstoffer som måtte finnes der.

Kilder til alle sukkerartikler:

  • Kjell E. Innli: Matleksikon, Kom Forlag 2007.
  • Larousse Gastronomique, engelsk utgave, Hamlyn 2001
  • Alan Davidson: The Oxford Companion to Food, OUP, Oxford, New York, etc 1999.



Mere og mere sukker

Mat og sunnhet Posted on 20 Oct, 2020 06:06

Jeg ser i et intervju med en ernæringsfysiolog på forskning.no at hun sier “den søte, gode smaken går rett til hjernen”.

https://forskning.no/allergi-blod-diabetes/hva-skjer-i-tarmen-nar-du-spiser-mye-sukker-pa-en-gang/431012

Dermed blir vi omtåket, det fremstilles litt som en rus. 

Det er jo ikke alle som er så opptatt av sukker, jeg kjenner folk som ikke liker sjokolade noe særlig. Så er det helt sikkert at en smak oppfattes på – noenlunde – samme måte av alle? Eller at den føles så “viktig” for alle at man går litt i spinn?

Hun sier også at vi blir omtåket i hjernen. Hvis det er en mere fysiologisk reaksjon er det jo interessant.

Jeg befinner meg litt på tynn is selv, men jeg vet ikke helt om hva etablert vitenskap tenker om møtet mellom fysiologi og psykologi og kultur. Jeg har i hvert fall tidligere argumentert med eller i hvert fall tenkt at hva man liker av mat og hva man tåler delvis er kulturavhengig, både ens egen familiekultur og det større kulturfeltet som man selv og ens familie er en del av gjennom oppvekst og påvirkes av gjennom livet.

De andre reaksjonene i tarmen, at den blåser seg opp og man har lettere for å ta opp andre stoffer som man ikke har bruk for…også interessant.

Men spørsmålet mitt blir igjen om det finnes psykologisk og kulturelt betingede vaner i den fysiske måten å fungere på også. Det sies jo at man ved tilvenning opparbeider et større behov for et eller annet, for eksempel sukker, og man må vel regne med at det betyr at fysikken også følger etter på en eller annen måte, i så fall.

Monosakkarider er karbohydrater, sukker, som består av ett sukkermolekyl. Hvis jeg ikke har misforstått er det det vi tar opp i tarmen. Bisakkarider er også sukkerarter, mens polysakkarider er for eksempel stivelse og cellulose, det siste ufordøyelig for oss. Lengre og lengre kjeder av sukkermolekyler er det det er snakk om, opptil flere hundre tusen i ett molekyl.

Sukker, som alt annet vi tyller i oss, brytes ned av fordøyelsen, i fordøyelsen, til sånne stoffer som vi kan ta opp i oss og bruke til noe.

Når forskjellige sukkertyper er blitt til de enkleste sukkerartene, monosakkarider, i fordøyelen, blir de tatt opp gjennom tarmveggen til blodet, og ført til leveren for lagring hvis det er mere enn vi trenger akkurat da. Derfra går det ut igjen til blodet ved stress, som sagt. I blodet flyter sukkeret fritt, altså ikke bundet til andre stoffer.

Vanlig hvitt sukker er et disakkarid, sukrose, med to sukkermolekyler, sammensatt av monosakkaridene glukose (druesukker) og fruktose. Så noe må vel fordøyelsen jobbe med det for å få delt molekylene i to.

Melis er knust sukker tilsatt et anti-klumpemiddel.

Sirup er en blanding av sukker og vann, brunet i forskjellig grad.

Jeg er ennå ikke ferdig med å finne svaret på det dumme spørsmålet, er faktisk det brune sukkeret mere sunt enn det hvite? Underholdning ved disken i kaffebaren, liksom.

Fortsettelse følger, kanskje i morgen allerede, jeg må få fatt i en pakke med den ene og den andre typen brunt sukker og sjekke hva som står på beskrivelsen av innholdet.

Det virker som om det finnes en veldig tradisjonell oppfatning av ernæring som har en litt for dominerende plass. Å bruke et leksikon til å argumentere for mye for en sånn posisjon virker ikke helt ok, synes jeg. Når man sier at honning også er en tilnærmet ren sukkerkilde, i et avsnitt som åpner med å si at sukker i seg selv ikke inneholder noen ekstra næringsstoffer, oppfatter jeg det i hvert fall nærmest som om man sier at næringsverdien er tilsvarende lav. Du får ikke meg på kroken med en sånn antydning, du får ikke overbevist meg om at en viss mengde rent sukker er like sunt som samme mengde honning, hvis det er det som er tanken. Hvis det bare var de kjemiske stoffene i maten, vitaminer osv, som hadde betydning for ernæringen, kunne vi levd bare på dem. 

Kroppen-som-maskin er nok en tenkemåte som forklarer mye, men neppe alt.



Katalog

Uncategorised Posted on 20 Oct, 2020 04:31

Deler av Store norske leksikon på nett er laget litt sånn som jeg har mistanke om at for mye av skoleundervisningen foregår i dag, med for mange detaljfakta, detaljkunnskaper, til at det gir oversikt eller interesserer helt.

Barn jeg har møtt kan også plutselig komme opp med forbløffende detaljkunnskap som jeg ikke alltid tror interesserer dem noe særlig, mye mer enn jeg kunne om tilsvarende emner da jeg var på samme alder, mens de slett ikke alltid er i stand til å diskutere eller se sammenhenger, eller synes det er viktig eller nødvendig. Riktig svar er liksom det man trenger i de tilfellene det er sånn, noe som egner seg til det man kalle mekanisk tenkning, som man jo kan observere mange steder i offentligheten i dag. 

Alt er selvfølgelig ikke skolens skyld, men man kan jo lure litt.



Norske orgler

Musikk Posted on 19 Oct, 2020 23:50

https://www.facebook.com/events/3650085068343399/

Jeg vet ikke hva slags orgel dette har vært, men det finnes en god del norske orgler rundt omkring som jeg synes er utrolig fine å spille på, og som definitivt er en del av vår egen musikkhistorie og kulturhistorie.

Jeg håper tilstrekkelig mange prester, menighetsråd og organister har tanke for dem, og ikke bare tenker som en populist med penger. Nye instrumenter er flott, men jeg synes også små, liksom unnselige instrumenter har sin verdi, også musikalsk.



Klimaet i Norge er ikke som i Frankrike

Politikk i videste forstand Posted on 19 Oct, 2020 10:28

https://www.nettavisen.no/nyheter/norske-muslimer-tar-avstand-fra-laererdrapet-i-paris/3424033461.html?fbclid=IwAR2sCFjYSWd-slO0DsiHSqgF_xz49MzdzqejI_A4OCQTW6re7uKi7T9PeqA



Det som var og det som er

Aserbajdsjan Posted on 19 Oct, 2020 09:28

Nagorno-Karabakh er altså fortsatt en del av Aserbajdsjan. Ingen har anerkjent Artsakh, som er det armenske navnet på området, bortsett fra noen andre land som heller ikke er anerkjent som land, og noen små stater.

Men når jeg ser det intervjuet med den armenske statsministeren fester jeg meg ved måten han snakker om Armenias rett til området. For meg minner det om argumentasjon som finnes rundt Israel, at jødene hadde rett til å bosette seg der fordi de holdt til der for 2000 år siden. Jeg vet ikke om dette er argumentasjon som fantes fra jødenes side eller som finnes derfra i dag, jeg har hørt det fra nordmenn som ønsker å støtte Israel.

Jeg mener ikke man kan utslette den staten som ble opprettet, Israel, altså, det er gått alt for lang tid etter min mening. Men man er nødt til å innse at selve dannelsen av staten var et problem, for å si det mildt, det innebar at man skjøv vekk et folk med vold. Det var jo ikke ubebodd område.

Men hvis det er noe lignende som er planen i Aserbajdsjan…



Litt oversikt over hendelser

Aserbajdsjan Posted on 19 Oct, 2020 02:57

Armenia har i praksis okkupert Nagorno-Karabakh i omtrent 30 år, siden Sovjetunionen brøt sammen. Armenske separatister støttet av Armenia gikk til angrep, og aserbajdsjanerne flyktet.

FN ser på det som en okkupasjon og Sikkerhetsrådet ba flere ganger Armenia trekke seg ut da det skjedde i 1993.

Jeg prøvde å få oversikt over hvorfor det brøt ut krig nå. Jeg klarer ikke å finne ut av nyhetene på nettet helt, om dette, ikke så raskt, så dette er nok en gang en av mine aserbajdsjanske venners versjon.

Fra 93 til 2016 var det vel stort sett stille, etter at armenske separatister og vanlige armenske styrker hadde invadert eller satt i gang noe mine venner kaller folkemord, og jeg skriver nok…gjerne om det også når jeg kommer så langt og finner ut mer. I hvert fall flyktet som sagt en million aserbajdsjanere i løpet av det der.

Det var i 93. Fra 1994 til nå har det vært episoder eller korte perioder med krig, men ikke rakettangrep.

Det har foregått forhandlinger, men de har ikke ført til noen avtale. 

I 2016 var det fire dagers krig, og så stille igjen til juli i år.

I juli i år, 2020, skjøt Armenia raketter mot Tovuz, oppe i det nordvestre hjørnet av Aserbajdsjan. Det er jo langt fra konfliktområdet Nagorno-Karabakh. Tovuz er nvnet på regionen og også på den største byen der.

Jeg vet ikke hvor langt de rakettene der når. Armenske styrker skyter mot aserbajdsjanske byer, altså inne i landet, mens Aserbajdsjan skyter mot Nagorno-Karabakh, det området man slåss om, ikke mot landet Armenia. 

Nagorno-Karabakh er altså fortsatt en del av Aserbajdsjan, ifølge FN. Ingen FN-land har anerkjent det som kaller seg Artsakh, som er det armenske navnet på området. Armenia selv har ikke anerkjent dette som en stat.



Next »