Den profesjonelle amatør

Ok, jeg snakker også ensidig, jeg skal innrømme det. Men i en offentlighet som har latt seg påvirke av en snerrende stiff upper lip i 40 år er det ikke helt lett å snakke rolig.

Det finnes historier om nordmenn som blir plaget av utlendinger.

Man kan tenke over om det automatisk gjør en til en upopulær figur at man er en hvit mann.

Det finnes mange typer miljøer i Norge, og virkeligheten er ikke lik i dem alle sammen.

Vi kan ta de diskusjonene også, så lenge vi fortsetter å huske og grave opp de historiene som handler om manglende toleranse.

Kan vi det?

Eller kommer FrP-representantene til å styrte til og overkjøre diskusjonene?

Det er sånn jeg opplever dem, særlig i dette.

Kulturelle misforståelser burde være et tema hvis det ikke er det allerede, det at vi ikke kjenner hverandre godt nok, forskjellige kulturer, til å forstå det som er underforstått i vanlig kommunikasjon mellom mennesker.

Norge er norsk, men ikke bare norsk.

Selv om noen lever litt i 1960 eller noe sånt er norsk ikke lenger bare det som fantes da. Det har egentlig vært en umulig posisjon alltid, som retningsgivende for samfunnet. Hva hver enkelt gjør med livet får være opp til ham eller henne, men det kreves litt tilstedeværelse og litt aksept av andre. Det finnes også mere enn én tradisjonell norsk kultur selv om det selvsagt finnes fellestrekk og vi også til tider svinger i samme takt.

Stabilitet kommer ikke alltid fra uforanderlighet.

Ingen kan bes om å utslette sin kultur, uansett om de regner seg som totninger eller norsk-somaliere.

Avstand er et problem i debatten, for meg også. Man vet ikke helt effekten av det man sier.

Hva mener han med det han sier?

“Ja, det er mye bra…med folk fra hele verden. Men det er ting som ikke fungerer.”

Det er det han sier, og det kan jeg godt være enig i, et utsagn som berører min virkelighetsoppfatning, men det er ikke det som kommer ut i praktisk politikk fra Fremskrittspartiet, i hvert fall ikke i rikspolitikken og i Oslo heller ikke, særlig når rikspolitikere fra FrP blander seg i byens politikk.

Gjør FrP noe i praksis for å bidra til at alle kulturer kan leve i fred og respekt med hverandre i Norge?

Hvis dere skal snakke med innestemme, forsvinner jo nesten FrP sånn som det har fremstått i 40 år. Da kan dere legge ned partiet som det ekstreme alternativet det har vært i denne saken, og delta i integreringen istedenfor å lage problemer for den.

Innholdet, helheten i FrPs holdning har jo i nokså stor grad vært rasisme i praksis, man lukker øynene for Moria, man sier mange ganger offentlig at det er menneskesmuglerne som er problemet når det gjelder mennesker på flukt, generelt, egentlig årsaken til flyktningeproblemet, man lager lover så det er utrolig vanskelig å flytte hit og bo her, og de lovene er også rotete disponert og tenkt. Man må ha instruert systemet til å være rasistisk, noe jeg ikke tror Høyre har ryddet opp i.

Man ser i grunnen ikke de store linjene.

Det at FrP ikke egentlig har et samfunnssyn, ikke et ordentlig blikk på samfunnet, gjør FrPs forklaringer på mange fenomener og beskrivelser av dem – unøyaktige eller ofte rett og slett feil.

De har også tildels skapt problemer som de nå etterhvert oppdager og tar standpunkt mot.

Det finnes forskjeller i velstand som historisk ble til i perioden med kolonistyre og slavehandel, og man kan ikke si at Norge som stat var spesielt engasjert den gangen – den fantes jo ikke før 1814.

Men i dag?

De tingene kommer heller ikke ut uten videre. Idag skyldes flyktningeproblemene blant annet krigspolitikk fra USA og landets allierte, som faktisk under Trump stoppet opp, det er grunn til å registrere det – men FrP ville ha krig i Iran. Hva tror dere det ville ført til? 

De skyldes også klimaproblemene.

Rasismen sitter sånn halvveis i beina våre, alle over 50, kanskje, i hvert fall, blandet med toleranse, som vi også lærte på skolen – men mere tror jeg norsk motvilje mot fremmede, når den er irrasjonell, handler om at vi har vært vant til å bli oversett og vel gjort litt narr av, bønda her opp i Ultima Thule, liksom. Hvis man skal gidde å bry seg om noe sånt.

Idag spørs det om det er noe særlig igjen av det.

Vi har også levd nokså alene, historisk sett.

Det finnes i hvert fall en evne til å gi litt for mye blaffen i fremmede. 

Spørsmålet er om man lar sånne ting komme ut eller ikke, når de finnes.

Noen kompenserer for andres rasisme ved å bli for snille, men man kan vel ikke mene det er bedre å være for kjipe? 

Balanse og tilstedeværelse er det vi ofte mangler i kontakt med det fremmede, så det etter hvert kan slutte å være helt fremmed, uten at vi blir helt spist opp. 

Isolasjon og ensomhet er et av Norges store problemer. Det påfører vi de stakkarene som prøver å bli kjent med oss og jobbe her, de blir mange ganger sittende for seg selv, selv når de finner veien til en jobb.

Det er ikke alltid helt lett for en som er vokst opp her, heller, å finne ut hva som skal til for å tilfredsstille profesjonelle headhuntere til en jobb, enda verre for en som kan norsk, men ikke skjønner helt hva som blir sagt mellom linjene, for det er det ingen som forteller dem.

For det er jo ofte ikke så lite. Alle land har vel noe av det, mental beskyttelse ot overdenen. Men vårt språk er til tider komplett uforståelig i all sin enkelhet, nettopp fordi alle forventes å forstå alle antydninger som i grunnen ikke står på papiret eller egentlig sies i et miljø – tonefall og hint og uskrevne regler er noen ganger det som gjør at man forstår hva ting egentlig handler om, når man kan de tingene – og det som formelt er tilfelle i en bransje ligner ofte ikke i det hele tatt på det som er realiteten, de uskrevne regler, når man skal skaffe seg en jobb i det offentlige, i en bedrift forsåvidt hvor som helst. Do’s and don’ts finnes i alle bransjer, og veien inn er ofte temmelig komplisert, forsåvidt uansett hvem du er.

Men please, ikke sett i gang og lag nye systemer eller gjør en gjennomgang av systemene, som det heter, det er ikke det som trengs, unntatt når det finnes bevisst rasisme. Det vi ellers trenger er tilstrekkelig selvtillit på egne vegne som gir oss viljen og evnen til å ønske nykommere velkommen, det burde jo være en naturlig reaksjon, og faktisk forklare dem hvordan ting fungerer, når det er ok å gjøre det. 

Alle folk og alle bransjer har sine rutinemessige vanskeligheter og profesjonell konkurranse, og til en viss grad må man regne med at det finnes forsvarsverker mot folk som befinner seg utenfor et miljø, man kan vel ikke helt unngå det, men det må finnes veier inn og veier ut.

I Norge er det noen ganger nærmest 100% umulig å forstå eller gjennomtrenge disse tingene for folk utenfra, det som skal til for å komme inn. Jeg mener ikke vi skal være 100% åpne, vi må jo forsvare våre egne vaner og vår egen kultur, men heller ikke 100% lukket for impulser eller innspill. Vi er nødt til å venne oss til at det kommer fremmede stemmer overalt, og møte dem med det som trengs, hensyn og egne grenser som vi er nødt tl å finne ut av, i offentligheten og privat.

Det er i og for seg en selvmotsigelse at både FrP og Høyre legger skulderen til for å skaffe oss en pip åpen økonomi, det må jo ha ganske store konsekvenser ikke bare for økonomien, men for vår kultur og levemåte, arbeidskultur og andre ting påvirkes.

Vi trenger heller ikke alltid systemendringer, men god vilje og evne til eget forsvar, rent personlig og profesjonelt, når det trengs.

På det første bommer FrP totalt, de har jo ingen god vilje når det gjelder utlendinger.

Eller har de det?

Når det gjelder rasisme, generelt, har jeg kommet til at den er selektiv, noen liker asiater, men ikke somaliere, andre liker og misliker andre.

Jeg synes ikke det heller er galt å like det ene eller andre kulturtrekket fra verdens mangfold av kulturer, men FrPs gjentagne problem er at det lager partipolitikk av våre kjipe sider, istedenfor å prøve å få dem ryddet litt unna dagsorden. Realpolitikk er ikke det samme som å velge det verst mulige ståsted.

Når Ketil S. sier at man ikke kan føre en dialog med en motpart som er irrasjonell, så er det meningsløst. Han snakker like mye om sitt eget parti som om islamister, som vel ligger bak en sånn formulering. Det har ikke vært mulig å føre en samtale med FrP om innvandring, nettopp på grunn av deres fastlåste intoleranse, deres evne til å bestemme seg for alt før diskusjonen er begynt, og aldri forlate et standpunkt, særlig ikke delvis. 

Vi kan ikke leve helt isolert, men vi kan justere det som trengs, i systemet og i våre egne hoder, og passe på oss selv.

https://www.utrop.no/nyheter/verden/242478/?fbclid=IwAR1KqADYndOQXQaXxB3swj7e22zBNCzLSaWEECTN-plz4uHyulcafqUG0qU

Jeg er ikke spesielt inne i fransk politikk eller samfunnsliv, bare interessert og vennlig innstilt, og jeg er ikke helt sikker på hva denne nyheten innebærer. Umiddelbart ser det litt rart ut at den samarbeidsorganisasjonen er etablert av Sarkozy, men det kan jo være et initiativ av et slag i forkant av etableringen.

Jeg slang ut av meg et spørsmål på Facebook idag, om hvor mye han tjener, og andre som er politikere eller i forvaltningen, som det heter. Vel ikke helt greit gjort, så beklager, men det er noen seriøse ting å si om de svarene han gir på spørsmålene, synes jeg.

Det er ikke relevant å sammenligne direkte med arbeidsledighetstrygd, hverken for kultur eller servering eller overnatting, for regjeringen har stengt selve muligheten til å jobbe i disse bransjene. At det sees på som en krisesituasjon forandrer ikke at man lukker muligheter som normalt er der.

Resultatet er at man er på vei til å ødelegge bransjene i ganske stor grad. En ting er at det generelt ikke er mange ledige jobber, men man ber også ansatte eller frilansere i to eller tre hele bransjer om å skifte beite. 

Det har man ingen myndighet til å gjøre. 

Setter man inn tiltak får man også ta konsekvensene for de det gjelder, etter min mening.

Et aktivitetskrav er en rest av “arbeidslinja”, og er heller ikke en helt relevant kommentar i en situasjon hvor man hindres i å arbeide i den jobben og det faget man har. Hvis det finnes andre muligheter i samme fag er de usikre og krever kanskje til og med nybrottsarbeid hvis man er frilansmusiker eller driver et utested.

Det er kunnskapsløst å be om det som en rutineaffære.

Å si at “selvstendig næringsdrivende har påtatt seg en risiko for å oppnå en mulig gevinst” er ikke en riktig beskrivelse av noen jeg kjenner i kulturfeltet. Man må ha valgt pengenes vei i livet på et eller annet tidspunkt for å tenke sånn og snakke sånn.

Restaurantbransjen tjener vel pengene på andre måter enn musikere, men kokker som starter egne steder har heller ikke store penger bak seg, og de lever også for maten i like stor grad som en musiker lever for musikken. Holdningen til penger kan sikkert være forskjellig, men det er i så fall uvesentlige kulturforskjeller, resultatet for alle er mat og musikk på høyt nivå.

I en krise blir alle problemer større, og siden regjeringen nå faktisk sitter med ansvaret, også i denne situasjonen, også for egen politikk, må den nesten ta det.

https://www.nordnorskdebatt.no/aps-vekst-og-fall-og-kystens-ve-og-vel/o/5-124-100098

En oppsummering av i hvert fall kystens forhold til Arbeiderpartiet. I tillegg må man jo si, når det handler om det som sies om Røkke osv, at hele landet har hatt en bølge av økonomisk liberalisme, særlig etter amerikansk inspirasjon, og vel en god del andre ting som hører hjemme på den politiske høyresiden, og jeg regner med at både Høyre og FrP, i hvert fall, har vært med på det som det snakkes om her. Jeg var syk og kunne ikke følge med, men dette er bare én av mange saker hvor det er et stort poeng å finne frem igjen hva som egentlig skjedde, for så vidt jeg kan skjønne sitter vi med mange problemer i fanget i dag som for meg virker som om de delvis ble skapt i disse årene.