For en dag! En kjapp kjøretur utover jordene mot Drøbak, til selvplukk på jordet på Tomter gård. Det som var annonsert var mais, men det fantes mye mer: Bønner av forskjellig slag, gresskar, squash (man kunne kanskje plukket squashblomster også – de kan visst friteres), neper. Solsikker til en femmer for stykket.

Det er noe lite spektakulært over et sånt jorde med en gang man kommer ned på det: Ikke kilometervis med korn, ikke mange mil med for eksempel bomull eller noe annet varmekrevende. Jeg må ha sett for mange filmer fra USA, gode og dårlige, fra sørstatene, kanskje, med virkelig mange mennesker ute på virkelig store jorder, gjerne som illustrasjon av fattigdom, slaveri, hardhet.

Nei, ikke sånn, akkurat. Men for en som er vant til små hage var det ganske lange rader med sukkererter allikevel, klaustrofobien ble kilt litt inni der. Man så ikke enden på raden, i hvert fall ikke med det samme, en tunnell av grønt, helt til man ble opptatt av å finne ertene, passe størrelse,
knipe dem av og putte i posen.

En kjapp instruksjon fra en av ungene på gården, så gikk vi over til maisknekking. Det gikk til og med an å gnage rå mais – det var godt! En veldig søt art, Midnight et eller annet. Japansk nepe så kult ut, en drøy halvmeter lang hvit greie, jeg synes jeg har sett den i innvandrerbutikker. Smakte også godt i suppa.

Morsomt hvor forskjellig jord er rundt om i verden, forresten. Jeg har ikke reist så mye, men husker i hvert fall den nærmest svidde jorda på Kanariøyene. All den stekte hvitløken i maten ga samme følelse smaksmessig, av noe som er skapt av sterk sol.

Her hjemme er jorda mørk og fuktig. Deilig det også.

Vi gikk selvfølgelig amok i gårdsbutikken og kjøpte enda mer grønnsaker, men det ble uansett ikke dyrt, synes jeg. Noen hundrelapper for noen poser med sunne ting.

For første gang skjønte jeg vitsen med en høsttakkefest, dette smakte så utrolig bra og temmelig annerledes enn alt fra super’n, uansett hvor ferskt det ser ut. Dette hadde personlighet, man følte seg frisk etterpå.

Jeg vet, det er for seint å gjøre det i år. Men gjør det neste år.

Grønnsaksuppe – Hallvards spesialitet

½ salatløk

1 liten nepe

10-12 biter med gresskar (2×8 cm)

5 kirsebærtomater (ja, jeg prøver meg – du vet hva cherry betyr?)

1 liten persillerot

3 ss smør

4 ss olje

Salt

Noen dråper Tabasco

Evt ½ ts sukker

10-12 aspargesbønner

3-4 bondebønner

Skrell løken og del den i passe små biter. Sleng smøret og oljen i gryta og ha i løken og nepen. La det frese til det nesten er brunt. Del tomatene i to og ha i. Kok videre, skrell, skjær opp og ta i alt unntatt bønnene.

Ha i ca 1 l vann (smak til , pass på at det ikke blir for tynt og ikke for tykt.) Det koker inn litt, så du må kanskje ha i mer vann. Smak til med salt og evt ½ ts sukker. Skjær av evt. stilker og tupper av bønnene (bare noen mm i hver ende) og ha dem i når det er ti minutter igjen til servering. Smak til med salt.

Stekte lammekoteletter med hvitløk og rosmarin

4 lammekoteletter

2-3 fedd hvitløk, i skiver

3-4 små kvister med frisk rosmarin, eller et par ts tørket

et par spiseskjeer olje

Salt

Pepper

Legg lammekotelettene i en langpanne e.l. Fordel hvitløksbitene og rosmarinen under kjøttet. Hell over oljen og strø eller kvern salt og pepper over.

Stek på 180-230 grader i en drøy halvtime, til kjøttet er godt gjennomstekt, men ikke tørt. Ikke hold det på 230, bare bruk det til å få litt brun skorpe.

Kokte maiskolber

2 maiskolber pr person

Rikelig med kaldt vann

Rens kolbene for alt løst – blader og ”gress”. Kok opp vannet, slipp oppi maiskolbene og la det koke i ca 20 min. Det tåler litt mer, men ikke noe særlig mindre. Jeg ble lært opp til å stikke i dem med en gaffel for å finne ut om de var ferdige, men jeg har aldri funnet ut hvordan de skal være. 20 minutter går uansett bra. Jeg saltet vannet, men tror egentlig ikke det trenges.

Spises med smør som smøres på, evt. salt. Eller kanskje noe annet hvis man har lyst. Sennep?