Det første man må finne ut når man skal lage mat er hva man har lyst på, selvfølgelig.

Men man trenger ikke nødvendigvis starte med en hel rett. Kanskje grønne erter er det som kommer opp når man kjenner etter? Dessverre finnes ikke ferske erter i butikkene i Norge, men de frosne går også an, og til og med de på boks smaker godt, annerledes enn de frosne. Jeg liker de små best, men alt går an.

Eller koteletter? Akkurat nå er det lammetid, fordi det er nå de fleste slakter, men jeg ville nok ikke kjøpt lammekoteletter, men skiver av stek. Ikke dyrere, så vidt jeg husker, mer kjøtt og mindre bein. Det må stekes eller kokes som biffkjøtt, ikke timevis sånn som fårikålkjøtt. Vil jeg ha svin kjøper jeg alltid nakkekoteletter, jeg fatter ikke at de er billigere og liksom dårligere, de har fettmarmorering og er mye lettere å få gode enn de ”vanlige” svinekotelettene, de blir lett tørre.

Kjøtt er ikke så veldig miljøvennlig, blant annet fordi dyrene spiser så mye som vi kunne spist rett fra jorda. Men man kan jo lage en rett med litt mindre kjøtt, man må jo ikke nødvendigvis ha en svær leiv til hver – hver gang. Tenk litt asiatisk, mange retter man får på asiatiske steder har jo mer grønnsaker enn kjøtt. Billigere er det også.

En vanlig metode for å variere maten og få i gang kreativiteten: Flytt teknikken. Har man få teknikker på repertoaret kan de likevel fort bli til nye retter. Er du vant til stekte pølser? Stek grønnsaker isteden, eller ta litt færre pølser og stek grønnsakene også. Det går an å steke i både billig og dyr olje, smør og blandinger av alt dette. Ikke lettfett-produkter, det brenner seg. Potetbåter i ovnen? Prøv gulrøtter der også, det er godt. Eventuelt sammen med potetene. Ta gulrøttene ut i tide, de kan lett bli litt for mye stekt.

En annen måte å tenke på som gir samme resultat er å beholde ingrediensen, men gjøre noe annet med den enn man pleier. Fiskekaker gjør seg veldig godt i ovnen, de blir fluffy og kjempegode, bedre enn i panna. Man må bare passe på å ta dem når de er på sitt mest svulmende, står de noe særlig lenger blir de seige og kjedelige, overstekt. Fiskegrateng i stekepanna har jeg ikke prøvd, men kanskje det blir en form for plukkfisk, som var standard restemat da jeg var liten. Den besto forresten av rensede fiskerester og kokte poteter fra dagen før, og smør, og selvsagt salt og godt med pepper, alt stekt sammen i stekepanna. Man kan ha løk i også, bare pass på å steke den nok så den ikke er rå.

Hvis man ikke går i butikken den dagen, men har en del ting i skapet, må man ta utgangspunkt i det man har, og håpe at man har så mye lyst på det at man gidder å lage noe av det. Men man kan vel tenke omtrent som jeg har sagt: Kan det stekes, kokes eller grilles? Eller spises rått?

Hvis man er avhengig av oppskrift må man komme seg litt løs ved å lære seg kunsten å bytte ut ingredienser. Det er ikke sikkert man har alt som står i boka, bedre å ta noe som ligner enn å handle enda mer. Blomkål byttes ut med broccoli, gulrot med kålrabi eller noe helt annet. Til slutt har man kanskje en annen rett enn kokebokas, men so what.

Uansett blir det fort dyrt å følge en oppskrift til punkt og prikke, i hvert fall til hverdags. Man bør lære seg å improvisere litt – begynn med noe enkelt.

Standard ingredienser for å få nok smak: Løk, hvitløk, sopp. Alle disse tre gir masse smak som ikke nødvendigvis er så dominerende, men gir masse smak likevel. Det vil også si at det passer sammen med det meste. Jeg burde akkurat nå begynne å koke mat mer, fordi hele familien er temmelig lei av stekt mat, men hvis du ikke har slitt ut den metoden, så kan man lage veldig mye rart ved å starte med olje og hvitløk, olje og løk, eventuelt med smør, eventuelt med sjampinjonger. Bygg videre, og husk på at kjøtt og fisk også gir fra seg kraft, som gir god smak.

Et problem som kan oppstå når man er nybegynner uten kokebok er at man steker eller koker ting for lite. Noe som smaker lite godt fordi grønnsakene er helt harde kunne noen ganger vært skikkelig bra hvis det hadde kokt et kvarter til. Woker man eller vil ha crispe gulrøtter eller for eksempel sukkerter er det selvsagt noe annet.

For lang tid blir også fort feil, ting må egentlig serveres når det er ferdig, ellers forsvinner mye av smaken, eller alt blir til grøt. Hvis familien eller kona eller samboeren ikke kommer i tide (man vil jo helst ikke være nazi heller, selv om man faktisk er det av og til) – så smak på sausen eller kjøttet i smug, før de kommer. Da har i hvert fall noen fått glede av det før det tørker eller blir småkjedelig.

Smak til – det krever at man kjenner etter, er litt selvstendig og vurderer om det trenges noe mer. Salt og pepper er standard, selvfølgelig, når man holder på sånn, bittelitt sukker er en nødløsning hvis ting smaker alt for salt eller for surt, eddik og sennep er også standardutrustning for meg. Øl eller vin går også bra oppi som smaksforsterker og -utvider. Start med et drammeglass eller to og la det koke noen minutter. Nei, det blir ikke igjen noe alkohol, alt fordamper. Ingen grunn til å ta fram alkometeret.

Forresten, brennevin går også an, enten man flamberer (husk på å kalle inn barna for å se på) eller man heller det rett i og bare rører det inn. Den siste metoden gir ganske mye smak, og man må passe på at man faktisk vil ha karvesmak på sausen hvis det er akevitt man bruker. Flambering er skikkelig spektakulært, og man må jo ikke være for redd for ild, da. Vær rask, ett glass brennevin, tenn en fyrstikk raskt (ellers går det ikke) og ta for Guds skyld ut panna og hold den ute i luften, ikke under kjøkkenvifta, den er ofte full av fett.

Det går stort sett helt fint, men man må jo tørre å gjøre det. Og altså – det blir igjen veldig mye mindre smak når man flamberer, så det egner seg til ting som er litt forsiktige i smaken. Pannekaker er jo en klassiker, med f.eks. konjakk, men det spørs om barna liker det. Alkohol finnes som sagt ikke etterpå.

Andre kryddere eller urter du liker er også greit å ha for hånden til tilsmaking, og som sagt – alt i små mengder. Start med litt mindre enn du tror er nødvendig, og øk forsiktig på mens du smaker underveis. Hvis du overhode ikke smaker på det du lager, jobber du i blinde.

Skjærer alt seg kan man slenge i litt fløte eller rømme for å mildne smaken, men da forandrer gryta eller sausen seg helt. Greit, bare man vet det. Litt koketid er uansett viktig for en saus eller en gryte for å finne ut om det kan gå an eller ikke, det man holder på med. Til å begynne med er det jo bare ingredienser, det bruker litt tid på å bli en matrett.

Tidsproblemet: Man må faktisk ha litt tid til å lage noe – i hvert fall må man ikke stikke av fra problemet matlaging og si at man egentlig ikke gidder å lage noe, man skal bare gjøre det allikevel. Da blir det sjelden noe av det. Men man trenger ikke masse tid, tre kvarter til å lage hvis man ikke legger ut på noe avansert prosjekt, en halvtime til å spise, da har man rimelig ro.

Hvis man ikke har den tiden den dagen, så hvorfor ikke blåse i varm mat og heller spise salat, noe god ost, ristet brød, eventuelt hvitløksbrød og en kjapp agurksalat eller noe annet enkelt man har lyst på. Kyllingsandwich var en gjenganger hos oss når vi ikke orket å gjøre så mye – ferdiggrillet kylling eller kyllingrester, saus av sennep og rømme og salt, fersk eller ristet loff. Tunfiskrøre går også bra på denne måten, vi spiste det med potetgull til, og øl. Mmm.

Det er en utrolig kul ting å fore seg selv med det man faktisk hadde lyst til å spise den dagen. Jeg ville ha det, og jeg lagde i hvert fall noe som lignet.

Det ble faktisk ganske godt også.