Er du innflytter til Norge? Har du små barn som har bursdag snart? Her er alt du trenger å vite for å arrangere et barneselskap ”på norsk”.

Ikke at det burde være så viktig, nordmenn er ofte så inngrodd norske at de kan ha godt av litt avveksling, med for eksempel skikker fra andre land. Men det kan være greit for deg å vite hva vi pleier å gjøre, så vet du hva du kan forholde deg til, og så kan du kanskje ta med noen ting å gjøre fra ditt eget land eller finne på noe annet nytt.

Mange vil synes det er spennende.

Antall barn som inviteres er vel kanskje avhengig av alder. En
tommelfingerregel er å invitere like mange som barnet fyller, pluss noen få. Altså, hvis det er en fem-årsdag, inviter fem-seks stykker. Mange holder seg til familien i hvert fall de to første årene.

Hvis sønnen eller datteren din går i barnehage er det kanskje mest naturlig å invitere de som er i samme gruppe, eventuelt noen ekstra hvis de er spesielle venner. Mange barnehager lar ikke invitasjonene gå ut via dem, og grunnen er at ingen skal føle seg utelatt hvis de som arrangerer
bursdagen ikke synes de har plass eller overskudd til å ha med alle.

Hva spiser man? Norske matskikker er dessverre ikke særlig avanserte på dette stadiet i livet. Vanlige wienerpølser er det absolutt vanligste, og det finnes billige og litt dyrere, som i grunnen er verdt å betale for. De aller billigste smaker ikke fantastisk, men går an hvis man har dårlig råd. Hvis du er muslim og ønsker halalmat kan du også kjøpe pølser som er halal i noen butikker. Kalkunpølser er også et alternativ hvis man vil unngå svinekjøtt, de smaker stort sett det samme som de andre. Brus eller saft til er vanlig, og du trenger også lomper og brød, ketchup og sennep. Dette er liksom standardmaten. Kanskje ikke så spennende, men enkelt å lage. Kok opp vannet, ta av kjelen, legg i pølsene og la dem trekke i 10 minutter. Verre er det ikke. Legg dem på et fat og server. Ungene bestemmer gjerne selv om de vil ha brød eller lompe, ketchup eller sennep. Eller alt sammen.

Noen foreldre er ofte med hvis barna er så små at de ikke tør å være alene. Når de er 4-5 klarer de seg oftest selv. Spør gjerne noen andre foreldre om å hjelpe til, det er vanlig og hyggelig. Har du en ekstra mamma eller pappa med deg er det som regel nok, har du to eller fler går det enda bedre. Da får du også sjansen til å snakke med andre voksne (det kan bli fryktelig lite av det når man har små barn, synes mange av oss).

Det er lurt å tenke igjennom hva som skal skje.Vanligvis varer en barnebursdag 2 timer, og det er ikke så dumt å arrangere noen aktiviteter.

Noen vanlige leker:

– Flasketuten peker på. Alle sitter i ring, et av barna eller en voksen snurrer en tom flaske rundt, og den som tuten peker på, må gjøre et eller annet, for eksempel hinke til kjøkkenet og tilbake eller legge seg ned på gulvet fem ganger. Bare fantasien setter grenser. Leken brukes også til å dele ut gavene, så alle skal få litt oppmerksomhet for det de har med.

– Godtefisking. Hvis man har en trapp i huset, for eksempel ned i kjelleren, kan man lage en godtepose til hvert av barna som de fisker opp med en fiskestang man lager av en pinne. En voksen må stå nede og henge dem på snøret, og det pleier å være gøy å lure barna med andre merkelige ting før godteposen kommer opp, for eksempel en penn, en avis eller en klesbørste. Ta det du har, barna synes det er gøy (og de voksne også). Denne leken passer til å avslutte selskapet, de fleste barna blir giret av godteriet, og kan sendes hjem etterpå… Posene trenger ikke inneholde så mye – de fleste norske barn spiser alt for mye sukker
allikevel. Men litt er i hvert fall vanlig.

– Noen foreldre er veldig kreative og morsomme og lager skattekart som viser vei til godteriposene, for eksempel gjennom hagen eller stua. Så har du fantasi og overskudd er det bare å tenke ut noe kreativt. Men dette er et overskuddsfenomen, noe man gjør hvis man har en rolig periode i familielivet eller har i hvert fall har nok energi.

En viss autoritet kreves jo for å holde orden på ungene, selv om de aller fleste barn er vant til å oppføre seg når de er ute blant folk. Norge har vært veldig autoritært, og vi har brukt lang tid på å løse opp dette fordi mange har følt det ubehagelig. Akkurat nå er det noen som vil tilbake til ”gamle dyder”, samtidig som en god del fortsatt synes det finnes for mye ubehagelig strenghet i tradisjonen. Resultatet er en viss usikkerhet
blant foreldre om hvor mye man skal si og når. Bruk hodet, og ha kanskje en plan i bakhånd hvis det blir for mye bråk. En del støy tolereres vanligvis, men de fleste synes i hvert fall det er greit å si fra når man selv har fått nok. Som regel skal det ikke så mye til for å roe barna.

Gaver trenger ikke være så dyre. Når barna er helt små er det vanlig å handle for en femtilapp eller mindre. Mange i Norge er glade i å bruke penger, men samtidig svært tolerante overfor de som ikke har mye. Det er ikke så lenge siden vi var ganske fattige selv.

Nordmenn flest er litt firkantete i utgangspunktet, så du må kanskje regne med å bryte litt nytt land for å bli kjent med noen. Likevel skal
det ofte ikke så mye til å få oss på gli. Gi oss litt tid, vit litt om oss og
bruk sjarmen. Veldig mange synes egentlig fremmede kulturer er spennende, men er uvant med å få dem presentert her hjemme. Bruk tid, den tradisjonelle norske rytmen for nytt sosialt liv er temmelig langsom.

Kanskje får du noen nye norske venner på denne måten, det er veldig vanlig at man får nye omgangsvenner via egne barn i barnehagen og på
skolen. Men vi er altså ikke alltid så lette å komme inn på, selv om vi ofte er hyggelige og hjelpsomme. Vi sliter egentlig også en del med hverandre, det er ofte like vanskelig for nordmenn som for utlendinger å etablere nye vennskap når man er forbi ungdomstiden. Grunnen er kanskje ikke én enkelt ting. Men sjenerthet er i hvert fall et synlig problem, kanskje kamuflert under et litt barskt, smilende eller formelt ytre. Den vanlige omgangsformen mange steder har vært uformell på overflaten, men likevel temmelig lukket, mange åpner seg ikke for andre enn nære venner. Norge har også vært ganske isolert, kulturelt sett, mange
har hatt bare overflatiske kunnskaper om hva som skjer utenfor landet.

Men gi ikke opp. Har du først forsert alle våre merkelige vaner i sosial omgang, kan du ha det virkelig gøy. Barnslighet er et ganske vanlig norsk karaktertrekk, og det er nok av dem som elsker tull og tøys, spill og leker. Ofte er det overhode ikke bunn i humoren, så ikke la deg forvirre. Klaging i større og helst mindre grad er også en vanlig omgangsform, noe som også kan være uvant. Vi synes vel ikke den siden av norsk kultur er så fantastisk, egentlig, men vi er nå sånn.

Hvis du vil ha det mere voksent og ikke liker spill er det heller ikke uvanlig å diskutere alt mulig, så vær åpen selv, finn ut hvem du liker og prøv deg frem.

Ikke vær for brå, men ikke gi deg heller. Vi kan danse, selv om det kan ta tid å få beveget oss.