Revet parmesan, smør, salami, lompe. Nå begynner gode gamle herr (eller var det fru) Lompe å stige i hierarkiet. Det der var faktisk noe fra en helt annen verden enn pølse & lompe. En lompe er en lompe er en lompe? Stemmer ikke. Dagens lompe var til og med gårsdagens og vel så det, så det smaker nok enda bedre med ferske. Hadde bare en igjen, så jeg fikk ikke prøvesmakt ordentlig, men prøver igjen imorgen eller noe.

En annen bra en:

Ristet grovt brød, smør, søt sennep, kalde nakkekoteletter i skiver, pepper, ristede sesamfrø.

Sesamfrøene hadde en egenskap til felles med salt: De fikk frem smaken av kjøttet, som før frøene kom på hadde druknet litt i sennepssmaken. Til forskjell fra saltet kom effekten på grunn av smakskontrast, ikke smaksforsterkning. Sånn sett kanskje en god idé hvis man er ute etter å få ned saltforbruket.

Det ser ut som om sesamfrø er temmelig sunt, omtrent halvparten sunt fett. Hvis man teller kalorier får man vel inn litt her, pr. gram i hvert fall, men man hjelper kanskje kroppen allikevel.

Litt av det sunne forsvinner når man rister dem, men ikke så mye – rundt 10% av det fettet, for eksempel. Dessuten inneholder sesamfrø ikke ubetydelige mengder jern, kalk, magnesium, fosfor og andre ting. Alt ifølge engelsk Wikipedia. Jeg er ikke på veldig tykk is når det gjelder hva vi trenger av alt sammen, men å få i seg noe av det stemmer vel med barnelærdommen, i hvert fall.

Litt kraftig lunsj med kraftig smak, uten at man døde av det.