Kanskje på tide å oppgradere noen industriprodukter på
matbordet? Ferdigstekt løk i poser kommer vel i kategorien ”drept løk”, som vi
irriterte oss over på 70-80-tallet. Den gangen gjaldt irritasjonen mest den stekte,
mørkebrune massen som fantes overalt på restauranter og for den saks skyld
hjemme hos mange – standardutrustning for eksempel på gammeldagse karbonadesmørbrød. Problemet var
kanskje mest at det ikke fantes noe særlig annet, og som de fleste andre
beboere av totalitære systemer ville vi helst ut.

Men sprøstekt løk er jo i utgangspunktet godt, og man burde kanskje kunne forvente at et industriprodukt smaker ok, selv om man må regne med at ting må gjøres annerledes når mat skal produseres på en fabrikk.

De små posene med stekt løk (det finnes apropos bare én type på våre
kanter, tror jeg) – de smaker py, ærlig talt. Kanskje overstekt i billig
fett, eller alt for mange omganger løk i det samme fettet. I hvert fall føler man seg plassert i en skikkelig gammel hamburgersjappe
hvor fettet har satt seg i veggene for evigheten eller til neste riving av
inventaret.

Før i verden spiste jeg også masse hamburgere på kiosken og
pølser med løk på, men etter hvert blir man litt
nøyere på hva man dytter i seg, selv i avdeling junk food. Posen med løk
inneholder blant annet fett fra sheanøtter, som brukes i noen afrikanske land som matfett. Det var i hvert fall ar fullt av
mettet (kanskje ikke så sunt) fett, masse stearinsyre, blant annet. Det har vært brukt både i margarin og kosmetikk, sier mine kilder.

Beskrivelsen høres
ikke helt betryggende ut, selv om engelsk Wikipedia snakker om at sheanøttene
inneholder fenoler, som samme kilde sier kan fungere som antioksidanter. Jeg
vet ikke hvor mye det er og hvordan det virker i denne sammenhengen, og jeg er
fortsatt på tynn is når det gjelder matkjemi og ernæring. Hvem som har lagt ut denne informasjonen vet
man jo heller ikke. For alt jeg vet er det produsentene av fettet som har vært
ute og skrevet pent om seg selv. Løken smaker i hvert fall ikke bra, synes
jeg, men jeg vet jo ikke om akkurat dette fettet er synderen.

Ja, jeg vet jo at man bør begrense mengden stekt mat også.
Jeg har ikke satt meg inn i hva som er verst og hvor grensene går og i det hele
tatt har jeg ikke egentlig oversikt. Men det hadde nok vært lurt å kjøpe seg en
dampkoker også. Det kommer nok i hus etter hvert, som nødvendig avveksling til stekepanna.

Men det hadde sikkert gått an å lage dette også litt bedre, ved å la være å oversteke, skifte fettet oftere, eller hva det nå er som skal til.

Litt tullemat er vel ellers greit, bare det ikke blir for
mye. Og litt av poenget er også at industriprodukter kan være et kurant tillegg til fersk mat. Selv om stekt løk i pose ikke akkurat er det aller mest
fascinerende matindustrien har frembragt, kan det være greit å ta med seg en viss kvalitetssans ned i denne verdenen også, selv om den befinner seg på et lavere nivå enn reinsdyr fra egen jakt og urter fra hagen.