Whisky til skinkesmørbrød var sånn passe, men til dagens vanlige pølsemiddag var det derimot
glimrende. Særlig når tyttebærsyltetøyet kom på bordet, og spesielt når det
samme syltetøyet fikk litt Tabasco oppi seg. Jeg burde snart prøve å inngå en
sponsoravtale med produsenten av Tabascosaus, den er visst allestedsnærværende,
svever rundt i eteren rundt oss akkurat som orddelingstrykkfeil, og dukker opp i ting man
holder på med, der man minst venter det.

Whiskyen (Talisker, for de innvidde) var ganske overrasket
over å møte nok en slektning her litt øst for Skottland, og var litt avventende
til å begynne med. Men den ga seg over nokså raskt, og begynte å si noe til syltetøyet. Samtalen ble ganske høylytt da Tabascoen kom oppi, og selv om jeg ikke var i stand til å høre helt hva den dreide seg om, ga lyden assosiasjoner til en eføy som klatret på en annen plante. Begge virket fornøyd, så antagelig ble de nok gift eller noe sånt, de også.

Polygami og -andri er forresten vanlig i matverdenen, så vi har ikke låst oss fast til noen løsninger vi ikke kan forandre på seinere, heller.

Jeg husker ikke helt, men jeg tror nok at røyksmaken fra pølsene (selv om den er ganske forsiktig) og røyksmaken fra whiskyen passet bra sammen også.

Maten var fornøyd, og det var jeg også, det var en ny smak der.