Å kaste kraft er en utbredt forseelse på kjøkkenet, og jeg
har begått den mange ganger. Hvor ofte har jeg ikke stått med en langpanne full
av gusje etter en middagseksess, og skrubbet hele greia ned i vasken med såpe
og oppvaskbørste?

Ikke bare dumt, men kjempedumt – man går glipp av selve
essensen av kyllingen eller anda eller grisen eller hva man nå har stekt i
ovnen. Den daglige stekepannemat blir i lengden litt kjedelig, det blir litt lite dybde i smaken, om man skal si det sånn,
og løsningen på det problemet er kraft. Å koke rekeskall er som nevnt én
snarvei til god kraft, og kraft og fett fra langpanna er også en enkel vei til veldig
mye bedre sauser og andre matretter.

Selve kraften er gjerne mørkere enn fettet, og litt mindre tyktflytende.
Ta av noe av fettet med en skje og oppbevar for seg, det er som regel for mye
fett til at det er godt å ha alt i én saus. Ha selve kjøttkraften i sausen du lager til
steken, eller ta av litt av den også og oppbevar noen dager i kjøleskapet det
også. Litt fett følger selvsagt med av seg selv.

Fett man har tatt vare på kan brukes i alle
sammenhenger der man vanligvis bruker olje eller smør, for eksempel som start på spaghettisausen. Det er ikke
like sunt som olje hvis du ellers får i deg mye mettet fett, men i moderate
mengder vil jeg tro det går greit, som kjøtt med fett på.

Smaken vil naturlig nok forandre seg litt, det er jo litt av vitsen, så man må jo ta hensyn til om det er greit med kjøttsmak i det man holder på med. Fettet holder seg kjempelenge i kjøleskapet, så vidt jeg husker.

I dag lagde jeg lasagna til middag, og kjøttsausen ble
startet med svinefett fra jul, og litt olje. Smaken av svinekjøtt var der i
panna, men ikke i den ferdige retten, og begge deler smakte kraftigere enn
vanlig.

Mer metthetsfølelse også, synes jeg, og penger spart.