Det lå en haug med vafler på benken fra i går, så det var fristende å
lage den der gamle vafler-desserten, man rister dem i brødristeren, smører smør
på og tar på litt vaniljesukker. Jeg prøvde med sirup og smør, og honning og
smør, men var ikke helt overbevist. Sukker gikk derimot fint sammen med smøret,
endelig var det et lite smaksmessig poeng at det raffinerte sukkeret faktisk
sved litt på tunga. Brunt sukker, den der litt klissete varianten, var også
kjempegodt sammen med smør. Det er visst bare vanlig sukker, blandet med sirup,
sier varedeklarasjonen. Sirupen er kanskje da fra et litt tidlig stadium av
raffineringen, eller kanskje ikke, jeg vet ikke.

Margrethe blandet seg inn, og det begynte å ta litt av. Hun
foreslo å tre vafler uristet på pinne, og det så fint ut, men var kanskje litt sølete
å få i seg.

Rømme og sukker fungerer veldig fint på pannekaker, kanskje
ikke fullt så bra på disse, men rømme og sirup var godt.

Smør, vaniljesukker og kardemomme? Ikke helt, for mye ”rå”
kardemomme var ikke godt. Men smør, sirup og kanel var ikke dumt. Snart har vi
funnet opp en ny kakegenre…

PS Det går kanskje enda bedre å steke vaflene i ovnen noen minutter, istedenfor i brødristeren.