Kålrabi duger til mer enn stappe. Denne rotknollen, full av C-vitaminer, har sikkert holdt oss i live i utallige år før flytransport av sørafrikanske druer ble hverdagsmat nær sagt i hele verden. Det er i hvert fall ingen grunn til å holde opp å spise en sånn kortreist fyr. Prøv heller å utvide repertoaret:

En skive lyst brød, smør, leverpostei, 6-7 fyrstikker med rå kålrabi (skåret julienne, for de som er inne i terminologien), noen ringer med rå løk (gjerne rød), en dråpe god balsamico-eddik (helst noe skikkelig godt), en dråpe Tabasco, litt salt, rikelig med kvernet pepper.

Det beste er å bruke balsamico-sirup, altså det stoffet som er skikkelig søtt. Må du jukse, så ta den litt billigere eddiken og strø på litt brunt sukker, men let heller opp en litt dyrere flaske. Nok en gang: Ikke det dyreste – det er ikke nødvendig, og uansett fantastisk dyrt. Jeg brukte noe jeg kjøpte i Italia for en hundrings, tror jeg, vel verdt pengene, faktisk. Det går ikke så mye av det, ganske mange matsorter koster deg mer enn det.

Jeg tror det skulle gå bra med en liten knert til, men mitt forråd av leverpostei var litt for daffe greier til å matche både noe god whisky og en skvett armagnac, som jeg også prøvde til. Smørbrødpynten gikk av skaftet over sånt selskap, så det var nok ikke feil, men leverposteien ble sjenert og gikk og gjemte seg. Det hadde nok gått bedre med en litt kraftigere leverpostei, en litt kraftigere og mer selvbevisst smak hadde matchet spriten bedre.