Hva er vitsen med champagne? Ærlig talt, de forbaska boblene
forstyrrer bare vinsmaken, de er alt for store og for mange, man får munnen
full av skum. Det er mulig at jeg har drukket noe som var verdt å drikke en
gang, men det hører i hvert fall til sjeldenhetene. Jeg liker ikke rusen helt, heller, etter to glass er jeg klar til å gå.

Vil jeg ha brus drikker jeg
brus, jeg digger Farris med bobler, det er masochisme i passe format, slag mot
ganen med bobler og iskaldt vann, en kald isbryter eller noe sånt. Øl har litt av den samme effekten, men dempet
av alkoholen, så selvplagingen stort sett ikk merkes. Fest i et glass, hvis man
passer seg.

Jeg skulle liksom ha en perlende
vin, for meg betyr det virkelig små bobler som nesten ikke merkes, bare som
ett av flere krydder i en vin. For de som har drukket Lambrusco – her
har du det. Det jeg har vært borti er nok regnet som en temmelig billig og kjip rødvin, men jeg synes det er godt, omtrent som et par velbrukte sko som
passer akkurat til foten, istedenfor de nye fine som trenger å gås til før de
er hyggelige å ha på seg.

Lambrusco er en drue og navnet på vinen. Så i hvert fall,
som amatør kan man om ikke annet konstatere at det ikke er blandet andre
druetyper oppi, så vet man i hvert fall litt. Det finnes flere typer, som jeg ikke har prøvd, hvit og rosé også.

Jeg ble selvfølgelig oppmerksom på vinen ved å lese, denne
gangen om Don Camillo, en figur i historier skrevet av den italienske
forfatteren Giovanni Guareschi. Don Camillo er prest i en liten landsby i
Po-dalen, og historiene foregår rett etter krigen. Den andre viktige personen i
disse fortellingene er den kommunistiske borgermesteren Peppone. De to er
venner, en smule mot alle odds, og de møtes ofte i smug, bak ryggen på
folkesnakket. Jeg tror (og det er virkelig lenge siden jeg leste noen av
historiene) at Lambruscoen kom på bordet da don Camillo var skikkelig syk av et
eller annet, havnet på det lokale sykehuset og ble satt på sykehusdiett.
Absolutt ro og ingen kraftig mat som kunne sette systemet hans på hodet, hvis
man skulle følge søstrenes instrukser. Selvfølgelig føler han at dette er mat han
kommer til å dø av.

Peppone smugler inn noe mer nærende, jeg husker ikke hva,
kanskje ost og pølse fra en lokal husmor eller bonde, og en flaske med
Lambrusco.

Dette er skrevet etter hukommelsen og Wikipedia, jeg har for lengst
mistet boken. Bokklubben hadde en samling av historiene som jeg leste en eller
annen gang for lenge siden. Det finnes visst mange flere, og noe er tilgjengelig fra
antikvariat, eller alt sammen nytt på engelsk. Og på italiensk, da, hvis man er så flink.

Men kanskje jeg skulle se etter en flaske på polet.