Politistasjonen og ligningskontoret legger opp til en liten konflikt om oppmerksomheten i den lille ”byråkratibyen” som vokser frem på oversiden av Ski sentrum. Man kan komme på ideen om at noen av oss liker best å bli passet på av politiet, mens andre foretrekker å forholde seg til byråkratiet. Dette sikkert ikke helt minimale skillet gir seg i hvert fall uttrykk i bevilgninger til begge for tiden, for eksempel i form av nye bygg. Her hos oss ligger Tinghuset midt imellom, kanskje akseptert som nøytral grunn.

Tidligere lå de tre byggene nærmest på rad som tre forskjellige byggeklosser, ikke plassert uten en viss sjarm. Ligningskontoret er det minst karakteristiske av dem, men plassert sammen med de to andre får man en effekt av variasjon. Det så nesten koselig ut, selv om de tre etatene (eller hva det nå heter for tiden) i hvert fall til en viss grad er laget for å passe på at vi ikke gjør noe galt, eventuelt passe på oss etter
at vi har gjort det.

Arkitektonisk er det derfor litt synd med denne utbyggingen, synes jeg, politistasjonen mister sitt preg av et nokså lite bygg, og fremstår litt mer som en festning. Ikke fullt så koselig, det, kanskje. Ligningskontoret er ikke ferdig bygget på, men det er kanskje sannsynlig at det som kommer er like saklig som det som står. Kanskje i skjev vinkel til det som står der nå, ikke så mye av et sprell i så fall, men bedre enn ingenting.

Fra den andre siden, for eksempel fra taket av senteret, så politistasjonen allerede litt festningsaktig ut på grunn av den skrå fasaden på den ene siden. Men ok. Ikke så dumt fasadebelegg på alle de tre byggene, litt varierende tre som skal bli værslitt eller ser sånn ut, hvitt, rødt, grått. Lys tegl, hyggelig ennå, til det blir for mange av de byggene også. Som sagt tre nokså forskjellige ideer, men ikke i slåsskamp uttrykksmessig, synes jeg.

Nå ender man med en liten by av det samme, istedenfor en liten plass, men uansett er det kanskje trær jeg savner. Det er plantet noen, for eksempel foran politistasjonen, men det kan med fordel plantes mer. Trær er hyggelige skapninger, det er én ting, og dessuten har de evnen til å skape overganger fra en idé til en annen. Noen synes at de tre byggene ikke passer sammen, men jeg tenker at med litt planlegging kunne man få det til å se helhetlig og harmonisk ut. Matchende betyr ikke likt, men at forskjellige ting passer sammen. Og det er mange måter å få til akkurat det.

Hvis man ville ha det gøy kunne det være interessant å finne ut hvordan det ble seende ut med noen av de granene som står borte ved innkjøringen til og fra E18, ved Nordby, gjerne som en illustrasjon av de såkalt skeive eller rare i samfunnet (og det er vel rett betenkt oss alle, selv om ikke alle velger å ta ut skeivheten som kriminelle). Jeg husker ikke hva arten heter, så jeg får sette inn et bilde isteden.

Ikke vet jeg, de ser kanskje ikke ut som forbrytere eller politimenn eller -damer, men morsomme er de. Kittelsen er ikke langt unna. Et til:

Kommentar egentlig overflødig. Tiedemanns karvet blad eller noe sånt i pipa, eller hva de nå brukte i de riktig gamle dagene.

Utenfor ligningskontoret vet jeg ikke helt hva man skal bruke for å få fantasien i gang, det finnes noen veldige fine trær som jeg trodde het pengetrær, men som jeg heller ikke finner med Google. Det står et sånt rett utenfor kjøkkenvinduet mitt, blader som ligner på osp, men litt større og ryddigere, både treet og bladene.

Eller kanskje man bare skulle ta noe nokså vanlig, det er deilig med de trærne som blir skikkelig store, lager lyd om høsten og skygge hele sommeren. Plassering er viktig i så fall, vil jeg tro, slik at hele komposisjonen begynner å fungere som et sted man liker å se på og være i, ikke bare noe-som-er-bygget-av-mennesker.