Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre. 

Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.

Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.

Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.

Det gjelder å finne balansen...

Litt igjen av Christian IVs by, blant nyere forretningsarkitektur. 

Park, folkens, trær osv

Ski i mitt hode Posted on 10 Mar, 2013 22:39

Hvis man fortsetter bortover veien mot Ski, forbi politistasjonen, får man også et akutt behov for omgivelser, ikke bare trafikkavvikling. Egentlig noen små parkanlegg av et eller annet slag. Jeg pleier å gå på innsiden, bak forsvarsverkene, eller skal vi si den lille vollen, for å unngå eksos. Det er ikke akkurat en park, men det er noe. I hvert fall slipper man bilene.

Litt typisk at utsiden av blokkene, den som sees av flest, er den kjedeligste siden av husene, og det er ikke gjort så veldig mye ut av gress & bakke heller. Man burde gå oftere helt inn, på innsiden, der man ser folks verandaer, de er ofte morsomme å titte på, særlig om sommeren, med
forskjellige planter og utemøbler. Det går an å gå igjennom her også, hvis man beregner enda to minutter ekstra til toget.

Men på fellesområdene mangler det en idé. Noen (hyggelige damer, jeg har truffet dem!) har plantet noen små fine ting i bakken ned fra husene, og ja, hvorfor ikke mer av det samme. Om ikke annet kunne man jo gjøre
noe på dugnad. Amatørarbeid er ofte mye bedre enn ikke noe arbeid, ikke minst i hagen, uansett stil.

Veien bortover på utsiden, med biler, altså, er visst ett minutt raskere, nyttig info hvis man pleier å komme i siste øyeblikk. Her kunne det også gjort seg med litt mer vegetasjon, hvorfor ikke trær på den ene siden, i hvert fall. Gangveier langs trafikkerte veier og streder er kjedelige greier, men det ville føltes bedre med en rad trær mellom ytterjakka og passerende eksosrør, og det trenger altså ikke være absolutt overalt. Jeg vil heller ha noen trær noen steder enn ingen trær noen steder hvis man ikke har råd til trær alle steder. Skjønner? Ser fint ut også, i tillegg til følelsen av litt beskyttelse og kos.

En liten opprydding i lykteveksten kunne kanskje også vært greit – de nye svarte ser ikke så verst ut, men er litt rotete plassert her. De gamle grå er jeg ganske lei av – men kanskje de kunne vært malt? Det ville vel være for mye forlangt med pastellfarger eller popart-stil i korrekte Norge. Men
selv lys gul eller beige i en eller annen moderne interiørtone hadde vært
kulere enn grått metall, som mest gir assosiasjoner til tunga som satt fast i metallet om vinteren da jeg var liten. Og nok en gang – glem den der kommentaren “hva ville det koste hvis man skulle ta alle, det går jo ikke”. Noen er bedre enn ingen hvis ideen er god. Alle de grå tar seg kanskje bedre ut også, mot en bakgrunn av noen lyktestolper med farge på.

På den andre siden av denne tenkte halve alleen er det så vidt jeg husker en del lupiner om sommeren, og de ser jo fine ut, selv om jeg har hørt at de sprer seg litt mer enn man hadde tenkt seg, de skaper kanskje
problemer av økologisk art. De ser i hvert fall fine ut.

Litt mer gartnervirksomhet er vel det jeg ønsker meg, og eventuelt landskapsarkitekter som tenker litt kunstnerisk. Om det er
profesjonelt gangbart eller ikke er jeg ikke så opptatt av, nødvendigvis, så
lenge det er hyggelig. Det ville selvfølgelig ikke skadet med en skikkelig park av en virkelig hagekunstner et eller annet sted i Ski, men all god vilje mottas med takk så lenge resultatet er til å være i.



Om politikk og sannhet

Politikk i videste forstand Posted on 10 Mar, 2013 12:34

Siden nordmenn sort sett er naturlig totalitære, er det fristende å kræsje et prinsipp som begynner å ta form av det ellevte bud.

Tar jeg feil, sier du? Det jeg sikter til, er at de fleste av oss lever i en temmelig konkret verden, langt fra de store ideer og prinsipper. Når vi så oppdager et prinsipp, tror vi spontant at det gjelder overalt og alltid, og det er jo faktisk ikke så ofte tilfelle.

Det jeg tenker på i denne sammenhengen er konkurranse, altså også økonomisk konkurranse. Noen tror det alltid er et gode, eller i hvert fall
i så mange tilfeller at de situasjonene det ikke er det, er så få og ubetydelige at de ikke betyr noe særlig.

Et område som er til de grader privatisert er parkering. Hensikten er at alle som vil skal ha adgang til å tjene penger på at vi må parkere bilen. Ifølge teorien, det vil si påstandene fra de som til enhver tid er tilhenger av konkurranseutsetting, skal dette gi kundene, det vil si meg og andre som er dumme nok til å ta bilen istedenfor å gå eller ta bussen, greie priser for parkeringen.

De private firmaene gjør to ting som er umiddelbart irriterende: De har avgift døgnet rundt, ikke til klokka ni, sånn som de kommunale her i Ski i hvert fall. Dessuten har de folk som ligger nærmest i buskene og passer på deg, så hvis du glemmer deg har du fort en bot etter ti minutter istenfor etter en time eller til og med to, som ikke er så uvanlig på de kommunale. Når noen er ute etter pengene mine, er jeg ikke så glad for at de er kjappe.

I tillegg er nær sagt enhver lille flekk hvor det går an å presse inn en moped skiltet med P-skilt av denne delen av kapitalismen.

De har også klart å få til en regel som sier at man ikke får tilbake pengene for boten selv om man har parkeringslappen, altså hvis man har puttet den i lomma og glemt å legge den i vinduet. Hvordan de har fått det igjennom vet jeg ikke, man begynner å lure på hvem som eier staten for tiden. Mannen i gata er det i hvert fall ikke i dette tilfellet.

Som kunde har jeg altså ingen fordeler av dette. Jeg burde selvfølgelig allikevel være fornøyd, for det fører kanskje til at færre tar bilen, og det er jeg i så fall glad for. Det er ikke et poeng for de som går sterkest inn
for kapitalisme i alle kroker, for de tror ikke miljøproblemene er så store. Så de har kanskje bidratt til å løse et problem som jeg gjerne vil ha løst, men som de selv ikke synes er viktig.

En annen sak er at med internasjonal fri konkurranse av denne typen kommer det utenlandske firmaer på banen, jeg er ikke sikker på om det er noen norske firmaer på dette markedet i det hele tatt. De to største er i hvert fall deler av store internasjonale firmaer. Inntektene går dermed ut av landet, for de som er opptatt av det.

Hva er poenget? At hvis man har en enkel idé, som bare er enkel, og setter den ut i livet, så får det ofte mange konsekvenser man ikke har tenkt på. Det nytter ikke å betrakte samfunnet på samme måte som nærmiljøet, familien eller lokalsamfunnet, bare større.

Verden er annerledes, et land er annerledes, og egentlig alltid til en viss grad uoversiktlig. Det betyr for det første at man ikke kan være helt sikker på effekten av det man driver med, enten det er politikk, næringsvirksomhet eller private sysler, og det betyr også at man må prøve å tenke litt lenger enn nesa til naboen. Selv naboen vet du ikke alt om, og om naboen hans vet du enda litt mindre. Det at ting i grunnen er en smule uoversiktlige betyr også at samfunnsvitenskapene ikke alltid er så nøyaktige, det er en del av pakka. Du kan gjerne komme med statistikk og sette et tall på noe med to desimaler, men selv om påstanden stemmer sånn noenlunde er det tallet aldri nøyaktig annet i selve regnestykket, og oftest stemmer påstanden heller ikke helt. Likevel må man bruke den, man kan si at sånn og sånn er det, men det er alltid forbehold som er underforstått i nesten ethvert utsagn om samfunnet.

At samfunnet er komplisert er det i hvert fall ingen tvil om, og det består jo blant annet av mennesker, som i hvert fall ikke er helt forutsigbare. Som sagt: Allikevel må vi si noe om samfunnet, vi kan ikke la være, vi må bare vite at kunnskap har en rekkevidde, og det er ikke alltid enighet om hvor lang den rekkevidden er, eller hvilke områder akkurat den sannheten dekker.

I hvert fall lønner det seg å tenke før man snakker. Man kan godt la være og kalle det en demokratisk rett å si noe uansett, men får du mange med på noe som du ikke har tenkt igjennom, så er det ikke så usannsynlig
at det du har gått inn for får konsekvenser du heller ikke har tenkt på.