Siden nordmenn sort sett er naturlig totalitære, er det fristende å kræsje et prinsipp som begynner å ta form av det ellevte bud.

Tar jeg feil, sier du? Det jeg sikter til, er at de fleste av oss lever i en temmelig konkret verden, langt fra de store ideer og prinsipper. Når vi så oppdager et prinsipp, tror vi spontant at det gjelder overalt og alltid, og det er jo faktisk ikke så ofte tilfelle.

Det jeg tenker på i denne sammenhengen er konkurranse, altså også økonomisk konkurranse. Noen tror det alltid er et gode, eller i hvert fall
i så mange tilfeller at de situasjonene det ikke er det, er så få og ubetydelige at de ikke betyr noe særlig.

Et område som er til de grader privatisert er parkering. Hensikten er at alle som vil skal ha adgang til å tjene penger på at vi må parkere bilen. Ifølge teorien, det vil si påstandene fra de som til enhver tid er tilhenger av konkurranseutsetting, skal dette gi kundene, det vil si meg og andre som er dumme nok til å ta bilen istedenfor å gå eller ta bussen, greie priser for parkeringen.

De private firmaene gjør to ting som er umiddelbart irriterende: De har avgift døgnet rundt, ikke til klokka ni, sånn som de kommunale her i Ski i hvert fall. Dessuten har de folk som ligger nærmest i buskene og passer på deg, så hvis du glemmer deg har du fort en bot etter ti minutter istenfor etter en time eller til og med to, som ikke er så uvanlig på de kommunale. Når noen er ute etter pengene mine, er jeg ikke så glad for at de er kjappe.

I tillegg er nær sagt enhver lille flekk hvor det går an å presse inn en moped skiltet med P-skilt av denne delen av kapitalismen.

De har også klart å få til en regel som sier at man ikke får tilbake pengene for boten selv om man har parkeringslappen, altså hvis man har puttet den i lomma og glemt å legge den i vinduet. Hvordan de har fått det igjennom vet jeg ikke, man begynner å lure på hvem som eier staten for tiden. Mannen i gata er det i hvert fall ikke i dette tilfellet.

Som kunde har jeg altså ingen fordeler av dette. Jeg burde selvfølgelig allikevel være fornøyd, for det fører kanskje til at færre tar bilen, og det er jeg i så fall glad for. Det er ikke et poeng for de som går sterkest inn
for kapitalisme i alle kroker, for de tror ikke miljøproblemene er så store. Så de har kanskje bidratt til å løse et problem som jeg gjerne vil ha løst, men som de selv ikke synes er viktig.

En annen sak er at med internasjonal fri konkurranse av denne typen kommer det utenlandske firmaer på banen, jeg er ikke sikker på om
det er noen norske firmaer på dette markedet i det hele tatt. De to største er i hvert fall deler av store internasjonale firmaer. Inntektene går dermed ut av landet, for de som er opptatt av det.

Hva er poenget? At hvis man har en enkel idé, som bare er enkel, og setter den ut i livet, så får det ofte mange konsekvenser man ikke
har tenkt på. Det nytter ikke å betrakte samfunnet på samme måte som
nærmiljøet, familien eller lokalsamfunnet, bare større.

Verden er annerledes, et land er annerledes, og egentlig alltid til en viss grad uoversiktlig. Det betyr for det første at man ikke kan være helt sikker på effekten av det man driver med, enten det er politikk, næringsvirksomhet eller private sysler, og det betyr også at man må prøve å tenke litt lenger enn nesa til naboen. Selv naboen vet du ikke alt om, og om naboen hans vet du enda litt mindre. Det at ting i grunnen er en smule uoversiktlige betyr også at samfunnsvitenskapene ikke alltid er så nøyaktige, det er en del av pakka. Du kan gjerne komme med statistikk og sette et tall på noe med to desimaler, men selv om påstanden stemmer sånn noenlunde er det tallet aldri nøyaktig annet i selve regnestykket, og oftest stemmer påstanden heller ikke helt. Likevel må man bruke den, man kan si at sånn og sånn er det, men det er alltid forbehold som er underforstått i nesten ethvert utsagn om samfunnet.

At samfunnet er komplisert er det i hvert fall ingen tvil om, og det består jo blant annet av mennesker, som i hvert fall ikke er helt forutsigbare. Som sagt: Allikevel må vi si noe om samfunnet, vi kan ikke la være, vi må bare vite at kunnskap har en rekkevidde, og det er ikke alltid enighet om hvor lang den rekkevidden er, eller hvilke områder akkurat den sannheten dekker.

I hvert fall lønner det seg å tenke før man snakker. Man kan godt la være og kalle det en demokratisk rett å si noe uansett, men får du mange med på noe som du ikke har tenkt igjennom, så er det ikke så usannsynlig
at det du har gått inn for får konsekvenser du heller ikke har tenkt på.