Hvis man fortsetter bortover veien mot Ski, forbi politistasjonen, får man også et akutt behov for omgivelser, ikke bare trafikkavvikling. Egentlig noen små parkanlegg av et eller annet slag. Jeg pleier å gå på innsiden, bak forsvarsverkene, eller skal vi si den lille vollen, for å unngå eksos. Det er ikke akkurat en park, men det er noe. I hvert fall slipper man bilene.

Litt typisk at utsiden av blokkene, den som sees av flest, er den kjedeligste siden av husene, og det er ikke gjort så veldig mye ut av gress & bakke heller. Man burde gå oftere helt inn, på innsiden, der man ser folks verandaer, de er ofte morsomme å titte på, særlig om sommeren, med
forskjellige planter og utemøbler. Det går an å gå igjennom her også, hvis man beregner enda to minutter ekstra til toget.

Men på fellesområdene mangler det en idé. Noen (hyggelige damer, jeg har truffet dem!) har plantet noen små fine ting i bakken ned fra husene, og ja, hvorfor ikke mer av det samme. Om ikke annet kunne man jo gjøre
noe på dugnad. Amatørarbeid er ofte mye bedre enn ikke noe arbeid, ikke minst i hagen, uansett stil.

Veien bortover på utsiden, med biler, altså, er visst ett minutt raskere, nyttig info hvis man pleier å komme i siste øyeblikk. Her kunne det også gjort seg med litt mer vegetasjon, hvorfor ikke trær på den ene siden, i hvert fall. Gangveier langs trafikkerte veier og streder er kjedelige greier, men det ville føltes bedre med en rad trær mellom ytterjakka og passerende eksosrør, og det trenger altså ikke være absolutt overalt. Jeg vil heller ha noen trær noen steder enn ingen trær noen steder hvis man ikke har råd til trær alle steder. Skjønner? Ser fint ut også, i tillegg til følelsen av litt beskyttelse og kos.

En liten opprydding i lykteveksten kunne kanskje også vært greit – de nye svarte ser ikke så verst ut, men er litt rotete plassert her. De gamle grå er jeg ganske lei av – men kanskje de kunne vært malt? Det ville vel være for mye forlangt med pastellfarger eller popart-stil i korrekte Norge. Men
selv lys gul eller beige i en eller annen moderne interiørtone hadde vært
kulere enn grått metall, som mest gir assosiasjoner til tunga som satt fast i metallet om vinteren da jeg var liten. Og nok en gang – glem den der kommentaren “hva ville det koste hvis man skulle ta alle, det går jo ikke”. Noen er bedre enn ingen hvis ideen er god. Alle de grå tar seg kanskje bedre ut også, mot en bakgrunn av noen lyktestolper med farge på.

På den andre siden av denne tenkte halve alleen er det så vidt jeg husker en del lupiner om sommeren, og de ser jo fine ut, selv om jeg har hørt at de sprer seg litt mer enn man hadde tenkt seg, de skaper kanskje
problemer av økologisk art. De ser i hvert fall fine ut.

Litt mer gartnervirksomhet er vel det jeg ønsker meg, og eventuelt landskapsarkitekter som tenker litt kunstnerisk. Om det er
profesjonelt gangbart eller ikke er jeg ikke så opptatt av, nødvendigvis, så
lenge det er hyggelig. Det ville selvfølgelig ikke skadet med en skikkelig park av en virkelig hagekunstner et eller annet sted i Ski, men all god vilje mottas med takk så lenge resultatet er til å være i.