I Norge har franskmenn et visst rykte for å være litt arrogante og vanskelige å komme i kontakt med.

Jeg hadde franskmenn som kunder på en kafé jeg jobbet, og de var ofte de mest nysgjerrige på det vi solgte, spesielt hvis de ikke hadde spist det før. De virket trygge på sin egen matkultur, én ville til og med gjerne ha pølse med lompe. Ikke ta meg på dette, det er svogerforskning (spør noen til du finner ut hva det er), men dann deg gjerne et nytt bilde av Frankrike, det gir muligheter.

Så hvorfor ikke gi dem en runde i berg-og dalbanen? (Den lille, da):

Lompe, smør, grov sennep, Brie.

Ikke mer. Trenger du noe annet kan du jo lage en omelett etterpå, gjerne med Brie oppi. Husk å legge i osten i tide eller skru ned varmen.

Noe som interesser meg med fransk kultur er forresten paradokser. Nesa mi forteller meg at de finnes der, så det må jeg sjekke ut. Her hjemme er ethvert paradoks dømt til å løses, om ikke annet så på papiret. Kun entydige konklusjoner er gangbar vare, og på hvilket nivå?

Det – varierer.