Hva består egentlig klimaproblemene av? Jeg er ikke naturvitenskapsmann, men jeg tror mye lar seg oppsummere sånn:

CO2, er et vanlig produkt av forbrenning, fordi alt organisk materiale inneholder karbon (C) og forbrenning innebærer at et stoff oksiderer. Så lenge det er luft tilstede betyr det som regel at stoffet forbinder seg med oksygen (O). (Oksidasjon omfatter også andre kjemiske prosesser, uten oksygen.)

Som kjent er forbrenningsmotoren temmelig utbredt, til både personbiler
og det meste av godstransport. I tillegg brukes olje og kull til både
produksjon av strøm og alle mulige maskinelle prosesser i fabrikker verden over. Her hjemme også.

I tillegg puster alle lunger også ut karbondioksyd, som i sin tur tas opp og omformes til oksygen av planter og lignende organismer, blant annet i havet. Så CO2 finnes i naturen, men spørsmålet er i hvilke mengder det er lurt at det finnes, siden vi mennesker påvirker nivået.

CO2 i atmosfæren er en av flere ting som er med på å holde temperaturen på Jorden på et nivå vi og naturen har det bra med. Hvis CO2-innholdet stiger vil det være sannsynlig at temperaturen på Jorden stiger, så lenge det ikke kompenseres av andre prosesser i naturen.

Ifølge Store norske leksikon er et vanlig innhold av CO2 i lufta 0,03 % hvis man regner etter volum, og 0,042 hvis man regner etter vekt. Vi tåler en god del mer før vi kreperer, samme kilde sier at vi vil besvime
”ved lengre tid innånding” hvis vi puster inn luft med 4-5% CO2. Ved
8% dør vi i løpet av en halv til en time. De mengdene som sannsynligvis er med på å heve temperaturen vil ikke ha noe å si for vår pusteevne, men får altså betydning for naturen rundt oss.

Siden det meste av det vi kjøper er produsert i en fabrikk, vil de fleste kjøp av nye ting bidra til økt utslipp av CO2. Så enkel er akkurat den tanken, selv om det åpenbart er forskjeller både når det gjelder produksjon, hvor strømmen kommer fra og transport. Varer som er produsert med vannkraft eller atomkraft vil for eksempel ikke bidra til dette, men 65% av verdens strømproduksjon kommer fra kull eller olje eller gass (også ifølge Store norske). Utslipp fra transport kommer i tillegg til utslipp fra selve produksjonen og fra strømmen som blir brukt. Kraftforsyningen til norsk industri er dermed i stor grad ren i denne sammenhengen, bortsett fra at vi utveksler kraft med Europa, som kan komme hvor som helst fra. Lokale effekter av kraftutbygging og eventuell annen forurensing er også holdt utenom.

Siden verdens fattigdom faktisk har vært på retur lenge (jeg sier ikke at det ikke fortsatt finnes fattigdom, men det er blitt adskillig mindre av den de siste 50 årene) er altså velstanden for lengst blitt et problem. Mange flere har råd til å kjøpe mye mer, og dette fører naturlig nok til at det produseres mye mer. Altså større forbruk av fossilt brensel, og større utslipp, også av CO2.

La oss slippe diskusjoner av typen ”vi kan ikke gå tilbake til steinalderen”. Nei, vi kan ikke alle sammen leve i økolandsbyer, men vi kan heller ikke alle være ensidig ”moderne” hvis det betyr at ny teknikk skal løse alle problemer. Vi klarer oss ikke uten en industri, men den påfører oss for tiden en del problemer, og det virker sannsynlig at de også må løses gjennom å gjøre noe med forbruket.

Vi må diskutere hvilke varer og tjenester som plager oss mest, og hvilke det ikke er så farlig med. Helst burde vi også lete etter ting som bidro i riktig retning, ikke bare bidro mindre i feil retning. Varer eller tjenester som er arbeidsintensive har vært snakket om lenge, men det er bare én ting. Å finne varer som ikke går i stykker med en gang er en annen ting man kan gjøre, og det er også bare én annen ting. Det er på høy tid å finne ut hvor skoen trykker hardest i Norge, og hva vi bør gjøre med det. For mange har ikke diskusjonen begynt en gang.

Sorry, alle dere som elsker å shoppe, eller som føler at dere endelig kan kjøpe de tingene som dere regner med at noen andre (les overklassen) har hatt tilgang til bestandig – det nytter ikke å gjøre det ukontrollert. Mange synes ikke de kjøper mye. Men det blir vi faktisk nødt til å finne ut av, hva som er rimelig og hva som ikke går. Et forbruk vil vi alltid ha, det bør bare være mest mulig fornuftig.

Og hvis du sier at noen vitenskapsmenn mener noe annet osv.,
så husk i hvert fall på at hvis du har tenkt å finne et flertall av vitenskapsfolk som er enige om alt, så leter du forgjeves. Min erfaring fra å lese aviser og snakke med folk er at en vitenskapsmann eller -kvinne som regel vet for mye om faget sitt til å snakke i journalistisk klartekst, for ikke å snakke om pubmessig klartekst. Kravene til noenlunde
sikker viten er også sånn at du godt kan finne på å dø av noe før du er helt sikker på at du er syk, hvis det er ny kunnskap det er snakk om.

Allikevel er dette et felt hvor faktisk de fleste som holder på med det er enige om at sannsynligvis er en god del av klimaendringene menneskeskapt, og sannsynligvis er det lurt å gjøre noe med det.

Jeg sier ikke at jeg vet alt om hva vi bør gjøre, eller at jeg gjør alt som jeg tror er lurt selv, absolutt ikke, men det er på tide å bli enige om
at vi må gjøre noe.