I avdelingen for små, barnslige perversjoner:

Startkjeks, smør, brunt sukker.

Det går bra med begge de vanlige typene, ”Demerara” og det mørkebrune, som er litt fuktig.

Store norske hadde litt matopplysning, Demerara er visst en elv i Guyana (Sør-Amerika, like ved Surinam, for oss som ikke husket det), og dette sukkeret kom opprinnelig derfra, fra sukkerrør. Den andre, litt sandete typen har alltid gått for å være mer ”ekte” i min verden. Men selve sukkeret som er i blandingen er vanlig hvitt, raffinert sukker, mens sirupen det er blandet med, er laget av rørsukker.

Om rørsukker er sunnere eller smaker bedre enn sukker fra sukkerroer vet jeg ikke.

Da jeg var liten rappet jeg selvfølgelig sjokolade av og til, og når det var virkelig tomt, til og med for kokesjokolade, fant jeg en nødløsning: Smør, sukker, mel, i en kopp, rørt ut med en teskje. En liten kakedeig, altså.