Hvis du vil ha trøffelsmak i gryta, kjøp honning. Jeg vet ikke om det selges her, jeg fant et lite glass i Italia. Men noen vanlige supermarkeder har av og til trøfler på glass, og å kjøpe dem er å kaste bort pengene, de smaker ingenting. Trøffelolje smaker godt, men blir fort dårlig. Honning holder mye lenger. Du trenger heller ikke mye, og uansett er smaken av trøfler noe jeg, i hvert fall, ikke vil ha hver dag. Men av og til er det faktisk veldig godt – jeg satt her om dagen og dyppet rester av hjemmelaget kjøttpudding i den honningen jeg snakker om. Perverst? Kanskje, men det smakte bra.

Til en skikkelig utspekulert saus ville det sikkert være enda bedre, og en god hvitvin hadde nok også samarbeidet. Smaken av pinot gris (en druetype som for eksempel brukes i Alsace) ligner i hvert fall litt på trøffelsmaken, og det er andre også i samme genre. Det skulle ikke forundre meg om en Pouilly-Fumé til (som er en hvitvin fra et område ved elva Loire, Frankrike) – ville gå veldig bra, også. Ikke helt billig, ikke den siste, i hvert fall. Men ordentlig god vin, det jeg har truffet på.

Mange tror at safran og trøfler er for dyrt til å bruke, men poenget er at du trenger så lite at det ikke koster deg stort. Ett gram safran er temmelig mye, jeg husker ikke hvor mye jeg brukte av gangen da jeg hadde dilla, men en knivsodd eller to, eller maks tre, tror jeg holdt til en sauseporsjon til fire personer, for eksempel. Med forbehold om seinere hukommelsestap, men jeg hadde ikke bedre råd da enn nå, og døde ikke, ikke av det. En ny iransk bekjent sier at safran hjelper på humøret også.

Ikke dropp safranen i lussekattene, forresten, det er det som gjør dem til noe spesielt.

Jeg skvatt litt av en møll eller noe sånt, jeg trodde først det skulle begynne å regne igjen. Jeg er ikke så glad i store insekter heller (jada, jeg vet det finnes større ting).

Uansett er det noen stjerner langt oppe, selv om det er sommer. Faktisk en god grunn til å glede seg til vinteren, hvis det er klart og kaldt, da. Hvem klager under stjernene…