Høyt og lavt i forening. Vivaldi er ofte som et barn, hvis man spiller musikken hans for voksent og intrikat blir det i grunnen ofte kjedelig
og overseriøst. Her er det vel en kombinasjon, litt voksent og litt barnslig.
Som et magnificat er det visst også litt spesielt, med de dødsens alvorlige satsene hvor Maria hyller Gud fordi hun skal føde Jesus. Vivaldis idé må ha vært at hun hadde forutanelser.

http://www.youtube.com/watch?v=4IaSAKjU5U8

I min nordiske uvitenhet trodde jeg Rossini var liksom alene om å være pussa eller rett og slett full i seriøs bønn til Gud, men nei, Vivaldi var der for lengst. Det er kanskje ikke noe spesielt tema sør for alpene, eller Skagerrak, hva vet jeg, å ta seg et glass før messen, ikke bare etter.
Eller kanskje jeg tar helt feil. En østerriker jeg møtte mente Mozart måtte ha vært på et eller annet stoff, sånn i sin alminnelighet. Den skjønte ikke jeg helt. Rus kan nok både være forskjellig og oppfattes forskjellig, både her og der…