Om kjærlighetens veier

Natten er svart. Skogen har ingen ende.
Hundre tusen mennesker trår der, på hundre tusen måter.
Vi har stevnemøter i mørket som vi skal til, men hvor –
eller med hvem – det er vi ikke klar over.
Men vi har denne tro, at lykken for et helt liv
vil vise seg, når det skal være – med et smil på leppene.
Dufter, berøring, lyder, en bit fra en sang
stryker oss, kommer oss forbi, gir oss deilige sjokk.

Men så, kan hende det kommer – et glimt fra et lyn:
Den jeg ser i det øyeblikket kommer jeg til å elske.
Jeg snakker, til den som er der, og roper: ‘Dette liv er
velsignet!
For din skyld har jeg gått alle de lange veier!’
Alle disse andre, som kom nær, og gikk videre
i mørket – jeg vet ikke om de finnes – eller ikke.

Skrevet av Rabindranath Tagore (1861-1941), født i Kolkata (tidl. Calcutta) i Vest-Bengal, like ved dagens Bangladesh.

Oversatt fra engelsk, fra samlingen ”I won’t Let You Go”. Oversettelse fra bengali av
Ketaki Kushari Dyson.