Etter å ha fyrt av en aldri så liten salve på Facebook om Carl I. Hagens
mangel på god oppførsel, som jeg absolutt står for, måtte jeg jo tenke litt.
Det er klart, det stemmer også at både han og andre FrPere har vært utsatt for en god del døve ører oppigjennom.

Noe skyldes nok et visst snobberi, noe skyldes innholdet i forslagene deres
(jeg mener, ærlig talt, casino i Nationaltheatret), noe skyldes formen på
forslagene deres. De startet ikke akkurat som verken høflige, ryddige eller spesielt hyggelige sånn som de fremsto i media, hvis man syntes at kulturlivet var sånn noenlunde, eller hvis det ikke var det, så i hvert fall noe man hadde lyst til å ha, selv om det kanskje burde være bedre enn det var, eller samfunnet etter hvert var blitt sånn noenlunde levelig, eller ellers ikke var helt enig i alt de sa.

Og de sa som sagt mye, i temmelig skarpe ordelag, så de måtte regne med mye irritasjon bare på grunn av formen.