http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Artikkelen til biologisk psykolog Hermundur Sigmundursson inneholder mange poenger, noen som er verdt å få med seg. Den “nye” diskusjonen om balanse mellom omsorg og kunnskap i skolen har allerede pågått innad i skolen en del år.

Lærerskolene burde sikkert ha med noe på pensum om hjernens funksjoner fra en biologisk eller naturvitenskapelig synsvinkel, men å hevde at man ikke har kunnskap om læring hvis man ikke har kunnskap om denne måten å se læring på er i hvert fall ikke riktig.

De poengene om metoder som artikkelforfatteren har er gammelt nytt for alle lærere, vil jeg påstå. Jeg vet ikke i farta om det akkurat er en dekkende oppsummering av pedagogikken i sin helhet heller… ”Forskning viser…” er et meditasjonsmantra for tiden, beregnet på å slå fast noen sannheter og skvise andre, og vel er det riktig det som står i de fire punktene, men det kunne sikkert vært lagt til noe, og de sier heller ikke at læringsresultater ikke kunne vært oppnådd uten den kunnskapen som Gudmundsson etterlyser. Dette er noen generelle prinsipper som har vært i bruk lenge i mange undervisningssammenhenger.

Jeg er enig i at det kan være lurt med en økt interesse for faglighet i en del sammenhenger, men jeg skal – som andre – være litt forsiktig med å si noe fordi jeg ikke lenger kjenner skolen fra innsiden.

Jeg møter av og til ungdom som kan ufattelig mye mer enn noen i min generasjon kunne da jeg var 17. For en stund siden hadde jeg en prat med
en frisørlærling, og hun rant over av teoretiske kunnskaper om faget sitt, for eksempel biologisk kunnskap om hår som jeg ikke ville forventet av noen da jeg var ung. Så man skal ikke se bort fra at det har skjedd et og annet allerede.

Jeg innbiller meg at fokus på mobbing gjennom mange år har skapt miljøer av vennskap hvor det tidligere var plaging som ingen visste om, og man bør i så fall ikke hive dette barnet ut med badevannet. Hvis man har underprioritert kunnskap bør man selvsagt gjøre noe med det, men helst uten å ødelegge det som er bygget opp av gode holdninger til medmennesker. Den tendensen er i hvert fall tydelig i mitt lokalmiljø, hvor jeg er pappa til skolebarn.

Innlegget virker typisk i en hvilket som helst debatt ved at det overfokuserer på noe som nok er et problem, men inntrykket er at artikkelforfatteren ikke har kunnskap nok til å si hvor stort det er eller hva det egentlig består i.

Litt ansvar kan man som vanlig legge på desken i redaksjonen som alltid spisser overskrifter og ingresser, men å si generelt at det i dagens utdanningssystem mangler kunnskap om læring og ferdighetsutvikling kan man enten se på som en selvfølgelighet eller helt unøyaktig.

At det mangler kunnskap om disse tingene fra en biologisk synsvinkel vil en biologisk orientert psykolog selvfølgelig kunne mene, og man kan godt gå inn for å få det på pensum, det vil kanskje være fornuftig også. Men som sagt, pedagogikken er full av forskjellige arbeidsmåter og synsvinkler, og dette vil bare være én av dem.