Var på kirkekaffe i St. Dominikus i Oslo i går, og hørte Lars Roar Langslet snakke om en ny bok han har skrevet. Det var vel til en viss grad tekster han hadde skrevet tidligere, men noen nye, og hele boken var sikkert omredigert.

Det interessante, bortsett fra å se ham live, var å høre hans bud på et svar på det ondes problem. Hvis Gud finnes, og han (hun) er så god som alle skal ha det til, hvorfor finnes da det onde i verden? Hans svar er forsåvidt godt, synes jeg, han sier at vi er gitt en fri vilje og dermed har et valg mellom det gode og det onde. Bra poeng, og i og for seg riktig. Man kan også mene at Gud har overlatt jorden til oss for å ta vare på den og hverandre, og det betyr at det er vi som egentlig har ansvaret for å gjøre noe med ting, ikke Gud.

Egentlig sier disse to formuleringene noenlunde det samme, nemlig at vi må ta jobben selv. Den første fokuserer på vår individuelle situasjon, den andre på vårt fellesskap som mennesker. Vi klarer oss ikke uten noen av perspektivene, så vidt jeg kan skjønne.

Man kan si at noen situasjoner er så vanskelige at man knapt nok kan si at man har noe valg, for eksempel på grunn av langvarig sykdom. I ens arbeid og i privatlivet kan man også rote seg inn i posisjoner hvor veien ut uansett vil skape problemer for noen, kanskje store også. Selvsagt vil man ikke dit, men jeg skulle like å se den som aldri har vært der.

Tilsvarende, som eksempel på at den beskrivelsen Langslet lander på, kan være riktig, finnes åpenbart situasjoner hvor man ubetinget bør gjøre noe, med seg selv, eller i forhold til andre. Det skulle være nok av eksempler.

Og så bør man kanskje også ta med seg at man ikke kan se alle konsekvenser av sine egne handlinger, gode eller dårlige, jeg tror vi må
være enige om det.

Det finnes neppe mange ting som har bare gode konsekvenser eller bare dårlige, heller, i hvert fall er det temmelig mye som ligger et sted
imellom. Vår evne til å bruke ting som i utgangspunktet er dårlige, på en god måte etter at de nå først er skjedd, er også et poeng. Tror man på Gud kan man mene at han (hun) får oss på riktig vei igjen, selv etter at katastrofen er skjedd.

St. Dominikus er, for de som ikke vet det, kirken til et
dominikanerkloster som ligger midt i Oslo, på Majorstua.