Mange tror nesten ikke klimaproblemer finnes. De har ikke skylda for alle miljøproblemer alene, men de skaper trøbbel, gjerne sammen med andre problemer som ofte er lokale.

Ett eksempel på at det faktisk skjer noe er tang. Hvis du har vært på Sørlandet de siste årene har du kanskje lagt merke til at det mange steder er mindre tang enn før, og mindre fisk.

Sukkertare vokser langs hele Norskekysten, og er en viktig art i økosystemet i fjæra. Den beskrives som ”skogen” i denne naturtypen.

Mengden sukkertare langs Skagerrakskysten og på Vestlandet er sunket drastisk i de områdene man har undersøkt. Her er tall for dette og annet liv i fjæra i dette området:

90% av bestanden av sukkertare antas å være borte i Skagerrakområdet (altså kysten fra svenskegrensa til Rogaland).

40-50% av bestanden antas å være borte i Rogaland og Hordaland.

Dette er anslag, basert på undersøkelser i 2003-2008,
og i 1990-1996, da det var rikelig med sukkertare langs kysten.

Som en konsekvens blir også andre arter i næringskjedene borte. Et anslag for dette, gjort av NIVA (Norsk institutt for vannforskning), også fra fjæra langs Skagerrakkysten, basert på undersøkelser i 2005-2006:

25% færre arter
75% færre individer, uansett art
95% av biomassen borte (vekten av alt levende i
et område)

Man tror det er flere grunner til at sukkertaren forsvinner. Den liker seg best i kaldt, klart vann, og hvis vannet blir varmere enn 19-20 grader dør den. Grumsete vann lager naturlig nok problemer for fotosyntesen.

Havtemperaturen er steget de siste årene, og i tillegg er det mye grumsete vann og eutrofi, det vil si stort overskudd av næring, mange steder langs kysten.

Grunnen til det grumsete vannet er blant annet høstpløying, det vil si at bøndene pløyer jordene om høsten istedenfor om våren. Dermed blir jorda liggende åpen, og partikler og næring vaskes ut lettere. Dette siger ut i sjøen direkte og via elver og bekker.

Den økte vanntemperaturen presser altså denne tarearten nedover i vannet, fordi det er kaldere der, og den økte tilgangen på næringsstoffer presser den oppover, fordi vannet blir grumsete og det blir for lite lys lenger ned i vannet. Resultatet blir et mye smalere belte der den kan leve.

Istedenfor tang og tare kommer det ofte noe som heter trådalger, som vokser både på tangen og direkte på bunnen og fjellet.

En tredje årsak er litt mer innviklet. Torskebestanden langs kysten er redusert. En viktig grunn til dette er også høyere havtemperatur, som har ført til at raudåte, et lite krepsdyr som torskelarvene spiser, blir fortrengt av en sørligere art av samme type. Raudåta har pleid å gyte i passe timing til torskens sesong, slik at raudåtelarvene er på plass når torskelarvene trenger dem som mat. Den sørlige krepsdyrarten gyter for seint i sesongen til å kunne være mat for torskelarvene, som dermed dør i større antall enn vanlig.

Dette er én grunn til at torskebestanden reduseres.

Den reduserte torskebestanden fører i sin tur til at det blir mer småfisk i fjæra, siden de vanligvis er mat for torsken. I sin tur spiser så småfisken mye mer av smådyr – snegler og andre ting, som i sin tur spiser for eksempel trådalger. Dermed blir det mer trådalger, som blant annet vokser på sukkertaren og plager den.

Dette er en tredje årsak til at sukkertaren forsvinner.

En av grunnene til at tanga forsvinner er altså høstpløying hos bøndene, mens to av de andre årsakene man kjenner til kommer via økt havtemperatur.

Taren ser ut til å komme ganske raskt tilbake hvis forholdene endres. De siste årene har man observert en viss bedring i denne bestanden, og man antar at det skyldes lavere sommertemperaturer. Men tilstanden er fortsatt i store trekk som beskrevet.

Kilder: Artsdatabanken, NIVA. Samtale med Rune Aanderaa, biolog og tidligere daglig leder av SABIMA, nå avdelingsdirektør i Statens Naturoppsyn. Samtale med forsker Hartvig Christie i NIVA (han er marinbiolog).