Små grønne erter, frosne, ikke i boks
Litt dyrt smør (det er saltere enn vanlig, som regel, og har ofte mer smak)
To klyper tørket oregano
Ganske mye grovt pepper
Noen dråper Tabasco (tre?)
Litt salt hvis du vil (en eller to klyper)

Noen skiver ”moderne” knekkebrød (den der tynne typen som er full av sesamfrø og annet stash)

Smelt smøret på svak varme, ikke noe bruning.
Dryss på oregano og pepper, og Tabasco også.
Varm videre på det noen minutter. Pass fortsatt på at det ikke brunes.
Hiv i ertene, og hvis de er frosne, tiner du dem oppi panna.
Det tar et par minutter.
Knus ertene med en gaffel eller noe annet. Ikke metallredskaper hvis du har en sånn moderne panne med belegg. Men det har du vel ikke.

Smak på greiene og sjekk at det er sånn som du vil ha det.
Ta i mer pepper, salt, smør, hva som trengs.

Dette var i hvert fall skikkelig godt pålegg. Beste jeg har smakt på en stund. Litt ekstra smør på (det er jul, vet du) og det du får plass til av grønt. Jeg prøvde meg med calvados til, og det var på grensen til å fungere. Den var av den litt eleverte typen, nesten ikke sødme i det hele tatt, minnet litt om sånn usøt sherry på første smak. (Jada, jeg vet at sødme er et begrep de fleste ikke tar i sin munn, men når fenomenet er der, i munnen altså, hva skal man kalle det, da?)

Brennevinet svarte i hvert fall på alt pepperet med en skikkelig flamme ut av munnen, så kanskje vi skal si det funka. Det burde nok ikke vært servert i små kinesiske drammeglass heller. Konjakkglass må nok på innkjøpslista.

Mulig jeg skal kjøpe litt billigere brennevin neste gang, kanskje calvados med litt mørkere og mer innviklet smak. Eller whisky igjen.

Det finnes noe norsk eplebrennevin også (Egge) som jeg ikke har prøvd ordentlig. Vi får se.