Jeg var innom Bølgen og Moi her om dagen, borte på Briskeby. Sein lunsj, med servitørens anbefalinger – noe så enkelt som en omelett og et glass vin, for å sitere Elizabeth David, matskribent som for de uinnvidde betyr eller betydde et eller annet nokså stort i engelsk matverden. Spør en
engelskmann, kanskje hun vet.

Uansett liker jeg også godt enkle ting, og en eller annen sa en gang at man burde teste restauranter nettopp på det. Og hvis dette er dit B & M har kommet, så imponerte de i hvert fall meg. De har alltid vært gode, åpenbart opptatt av råvarer, og med bra ideer, som i hvert fall alltid har smakt godt fordi det har vært så mye godt i, men jeg har alltid syntes de har manglet den siste biten av den balansen det virket som om de lette etter. Og nå var den der søren meg.

Du sier, hallo, en omelett, hva er det, liksom, å spise ute?

Og jeg sier, alt er egentlig enkelt, hvis man får det til.

Og denne var mye bedre enn jeg ville klart å lage selv. Jeg har laget masse omelett hjemme, frokostmat, tre egg, smør, salt, evt fyll, får dem sånn passe fluffy, men dette var hakket over. Litt kliss inni, akkurat nok, (sorry, dere med eggehviteangst), akkurat 1 mm for mye smør, luftig som en sky, kanskje med engel på, og som sagt, med biter av kyllinglår som smakte…confit. Fuglefett. En litt sånn blandet smak, ikke ”ren” og klar, ikke norsk fjellvann, men mere…spansk brent hvitløk, eller en pinot gris, hvis du har lyst til å prøve en hvitvin på den druen. Litt mer grums, liksom, fra en bekk i Nordmarka, da, kanskje.

Kyllingconfit er stekt kylling som har ligget i sitt eget fett en stund – egentlig en gammel lagringsmetode, sier Larousse sitt matleksikon. Virkelig ingen dårlig idé å blande det med egg.

Hverdagsmat på kafé, i profesjonell fasong. Deilig.