Kaffe er dessverre godt, magen liker det ikke noe særlig. Ikke resten av systemet heller, psykisk eller fysisk. Magesyre har alltid vært et problem, og jeg burde heller drikke te. I hvert fall oftere enn kaffe, og i hvert fall burde jeg ikke starte dagen med en kopp kaffe.

Men som sagt te – det er virkelig en stor verden, jeg tror ikke jeg tar munnen for full, av te, når jeg sier at den er større, smaksmessig, enn kaffeverdenen. Jeg fikk en tekalender i presang for noen år siden, istedenfor julekalender, nei, det var jo julekalenderen. Der var det mye morsomt.

Altså, kort oppsummering: Det finnes tre hovedtyper te som er laget av ”vanlig” te, altså te fra tebusken – svart, grønn, hvit og oolong. Svart te er oksydert eller fermentert, som det heter. Oolong er delvis oksydert, det vil si at fermenteringen er stanset et sted på veien. Grønn te er bare tørket, ikke oksydert. Hvit te er også uoksydert grønn te, men av de første skuddene som plukkes før busken blomstrer.

Innenfor disse tre hovedkategoriene finnes alle slags typer og kvaliteter, fra virkelig dyr ”first flush”, første høsting, til billig rask som brukes i de billigste teposene. Mye te kan trekkes flere ganger, sier en venn fra Kazakhstan.

Tørkes må det uansett alt sammen. Så har kineserne en skikk med å lage kuler av tebladene, og noen av dem folder seg ute til små undervannsdekorasjoner (… som regnes som en av de fineste teene som finnes. Det er en opplevelse både å drikke den og å se på.)

Så har man, på markedet her hjemme, i hvert fall rooibush, en sørafrikansk busk, som smaker godt, litt fruktteaktig, men tørrere, uten for mye syre, som en del fruktte har. Rooibush inneholder ikke koffein, men virker faktisk oppkvikkende på nesten samme måte. Det finnes en god del typer her, sikkert enda flere i Sør-Afrika.

De tyske som jeg jobber med for tiden har alltid skapet fullt av urtete i poser, og mye av det smaker overraskende godt. Jeg tror en av Tysklands store attraksjoner er evnen til å lage noe menneskelig av noe naturlig, hvis man drar dit med forventningen om store naturopplevelser blir man kanskje skuffet. ”De fant jo nærmest opp klassisk musikk”, som en bergensk bekjent formulerte det – det er mulig en italiener eller en franskmann ikke ville være helt enig, men uansett er Bach, Beethoven og Mozart definitivt grunnlaget for mye rart. Urteteen de har med seg hjemmefra funker i hvert fall bra, og de har også mye innen industriprodusert mat, kjeks og andre ting, som er godt.

Urtete, altså, fruktte og forskjellig, uten vanlig te, uten koffein, hvis det er et poeng. Friske urtebusker eller fra tepose, og det finnes bokser og store poser også, i hvert fall med tørkede urter av forskjellig slag.

Jeg tror manges mager ville ha godt av at eieren gikk over til te, eller i hvert fall drakk mindre kaffe.

Mer teprat seinere.