Nå må det være nok, folkens.

Jeg har lest nok om CO2 og en varmere jord til å vite omtrent følgende:

CO2-kurven, altså andelen CO2 i atmosfæren, peker bratt oppover. Det er rett og slett ingen tvil om akkurat dette, det har ikke noe med meninger å gjøre, det er tørr statistikk. Innholdet har vært målt direkte siden femtitallet, og før det har man tall som bl.a. stammer fra prøver fra isbreer. Man vet hvilke deler av isbreen som stammer fra cirka hvilken tid, og kan måle CO2-innholdet fra luftbobler i isen. Faktisk.

CO2 er en av flere klimagasser, som altså er stoffer i lufta som bl.a. reflekterer stråling fra sola. Jo mer av de stoffene, desto mer av solvarmen blir her nede, istedenfor å bli reflektert tilbake, ut i verdensrommet. Det er ikke mye CO2 i lufta, prosentvis, men balansen er altså sånn at det heller ikke skal så stor endring til for å forårsake en merkbar temperaturendring.

Når man brenner organisk materiale, vil det inneholde karbon, som blir til karbondioksyd ved forbrenningen. Olje og kull er de største energibærerne i verden, både direkte og via kraftverker. Disse stoffene er de to største bidragsyterne til utslippene, tett fulgt av naturgass. CO2-utslipp fra menneskelig aktivitet er også en bratt økende kurve i statistikken. Dette er heller ikke et synspunkt, ingen er i tvil om det.

Ser man stort på det er grunnen til økningen i disse utslippene egentlig lett å tenke seg: Velstanden har økt, og det har skjedd gjennom industrialisering. Uansett hvor mye du eller andre klager på lønna, så er den historisk sett høy, og det innebærer høyere forbruk og større produksjon i alle bransjer. Selv om vi har en finanskrise i verden, så er heller ikke problemene så store som de var for eksempel på tredvetallet.

Selvfølgelig er bildet mer komplisert, som alle samfunnsforhold, produksjonen består av alle mulige ting som går opp og ned i statistikken, men generelt peker også velstandsbarometeret én vei hvis man ser på utviklingen etter den industrielle revolusjon, for eksempel. Selv om fattigdommen ikke er borte, så er den mindre enn den var. Og høyere velstandsnivå generelt i verden må nødvendigvis føre til større utslipp i utgangspunktet, før man får gjort noe med teknologi eller forbruksmønster.

Det skjer mye med miljøproblemene, mange bedrifter og land prøver å gjøre noe med sine eventuelle bidrag til denne forurensningen, det skjer forbedringer innen teknologi, effektivitet og andre ting. Grønt er moderne.

Men det går ikke lenger an å tro at det kanskje er sånn eller sånn med de store linjene i dette bildet. Detaljene kan godt diskuteres, men det er ingen fagmiljøer i relevante fag – i verden – som er uenige i hovedpoenget: At temperaturøkningen er menneskeskapt i så stor grad at vi faktisk må gjøre noe med det.

Vi kan for eksempel begynne med å finne ut hvilke ting vi produserer og forbruker som skaper størst problemer, og så forsøke å vri forbruket inn på andre spor, og gjerne nedover, kanskje ikke nødvendigvis i penger, men i hvert fall målt i utslipp. Vi må gjøre noe selv, som forbrukere, men vi trenger den informasjonen.

Noen ting er sikkert spesielle for Norge også, og det er på høy tid å finne ut hva. Noe er sikkert bedre enn andre steder, noe verre. Vanene er så forskjellige rundt omkring, samfunnene også.

Hva vi ellers må og bør er vi altså også nødt til å finne ut av. Mange gjør som sagt mye allerede, på sine forskjellige felt, men forbruket er i hvert fall en ting som vi alle kontrollerer vår lille bit av.