Hvorfor tar man seg en sjokoladebit? Og en til, to, kanskje tre, til det er tomt?

”Fordi du fortjener…” å ha det bra, kanskje. Men hvorfor trenger man å bekrefte det? Har man det kanskje ikke riktig så bra?

Sukker forteller systemet at alt er i orden, uten at vi egentlig får noe næring. Man blir glad og fornøyd, men hvis det er sukker man egentlig trenger, burde man antagelig spise frukt.

Det søte utgjør en smaksverden, som middagsverdenen eller brødfamiliene. Kaker, desserter, konfekt, sjokolade. Dyre ting fra sjokolademakere, billigere ting fra godtebutikken eller smågodtskuffene. Man har sine preferanser, enten det er de makronene som er litt på moten for tiden eller sure padder.

Alt vel med det. Men hvor kommer suget fra?

Mat kan være et rusmiddel, og sukker også. Sammen med kaffe fører det ofte til latter. Mange kirker og misjonshus tyr til denne kombinasjonen fordi alkohol ikke er godkjent, eventuelt bare litt. Som andre rusmidler skyldes det et psykisk problem som ikke blir løst, koblet sammen med et fysisk, kanskje en disposisjon eller en skade i begge avdelinger, som stikker dypt nok til at man har så stort behov at man etter hvert plages fysisk. I tilfellet sukker er det i hvert fall fedme, åreforkalkning og dårlige tenner vi snakker om.

Felles for alt rusmiddelmisbruk er at det ikke tilfredsstiller behovet som er årsaken til overforbruket, men gir en midlertidig metthetsfølelse. Sulten etter noe kommer stadig tilbake. Man kan si at en gift ofte er innblandet i saken, men alt fungerer jo også som gift hvis det blir for mye av det, mat også.

Latskap og slapphet kan godt være en del av bildet, det er jo en svakhet vi snakker om. Før du dømmer andre kan det være greit å tenke over om du er avhengig av brus, røyk, kaffe, og har vært heldig nok til ikke å ha behov for heroin, amfetamin, kokain. Eller kanskje du har sluppet fysisk avhengighet. Noen er avhengige av sin moral også, det er kanskje det vanligste.

Jeg skal ikke si meg fri.

Rus er ikke et problem hvis det lar seg gjøre å holde orden på den. De fleste trenger en eller annen form for ekstase en gang i mellom, vil jeg tro, og en måte er jo å drikke. Selv har jeg forsøkt å forbeholde alkohol til situasjoner hvor jeg er i godt humør, helst sosialt, og drikker med hensikt for å bli i enda bedre humør. Så langt har det virket sånn noenlunde.

Timeout, en pause i det man holder på med, er jo også et element i all kunst og underholdning. Hvis man ikke har noen avhengighet, eller for så vidt uansett, får man også noe igjen for å spise godteri eller dessert, en god smak, et lite besøk på et hyggelig sted som befinner seg i alt fra Himmelen og nedover, avhengig av hvor sterk fascinasjonen er, eller hvor flink fabrikken eller håndverkeren er. Dette er heller ikke et problem i seg selv, det er absolutt meningen at det skal smake godt, like mye som musikk skal høres bra ut for den som liker den.

Sukkerverdenen er kanskje ferie- og fritidsavdelingen i matuniverset. Å skjemme bort seg selv eller lure seg til noe godt er et preg som hefter ved sukker. Jeg kjenner folk som gjør seg fortest mulig ferdig med middagen, for å komme fortest mulig til kakebordet. Man kan få inntrykk av at man skal ete sin mat i sitt ansikts sved, og at middag derfor ikke er gøy. Kakene er den virkelige moroa, og det stemmer i hvert fall der jeg har vært, de er gode.

Da vi var små fikk vi øvd inn vanen å spise godteri, og at det var forbudt utenom lørdag eller de begrensete tidene vi fikk det, bidro også til attraksjonen.

Og det kan jo være bra å gjøre noe galt av og til. Hvis man bare gjør riktige ting blir man til slutt gal eller syk, eller begynner å plage andre fordi man ikke får utløp, for eksempel for sine mindre hyggelige sider, som vi alle har. Men det er vel viktig å beholde balansen, sånn at man ikke først og fremst gjør gale ting, og så av og til noe riktig. I hvert fall for ens egen del, og gjerne for andres også, bør ikke en sånn periode vare for lenge.

Kunstig sukker smaker og føles etter hvert nesten som ekte sukker, krystaller og det hele, men hvis man er i kategorien avhengig er det ikke the real thing. Noen drops er skikkelig gode, men man blir dårlig i magen hvis man lever på dem. Kanskje slipper man hullene i tennene, selv om en tannlege jeg snakket med mente at det godt kunne bli hull allikevel. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor.

Noen har også problemer med å spise frukt, men er allikevel utsøkte godtegriser. Det trenger kanskje ikke stemme, men det kan være en parallell til ikke å ville gå ordentlig inn i ting, fordi å spise noe som er virkelig, eller få noe som er det inn gjennom ører eller øyne eller gane, presser en ordentlig inn på seg selv på en eller annen måte. Det er ikke sunt for kroppen å leve på for mager kost, og jeg tror egentlig ikke det er sunt for sjela heller, ikke i noen genre.

Bringebærdrops inneholder for eksempel bare bringebær-ester, et morsomt stoff som smaker og lukter bringebær, og som sikkert finnes i ordentlige bringebær også. Men i bærene er det også andre ting enn sukker, ting som vi har mer bruk for, også i litt større mengder, og som man kanskje kan se på som mer reelle og nyttige, hvis man legger kunstneriske eller ernæringsmessige mål på dem.

Jeg tror både kroppen og sjela har behov for noe unyttig av og til, men man kan ikke leve hovedsaklig på det.