Jeg snakket med en iraner for noen år siden, om tepper. Han hadde en butikk med persiske tepper og andre interiørartikler, det var ganske
interessant. Han fortalte blant annet at når bildeforbudet kom i islam, så
dukket det opp mønstre med skjulte bilder i teppene. Ofte smilende ansikter, skjult i et annet mønster, slik at man måtte studere teppet nøye for å få øye på ansiktene.

Han snakket om andre mønstre som lignet hverandre, norske og persiske ting. Selburosen og andre mere innviklete norske mønstre i klær og tepper minnet om gamle iranske mønstere.

Forskjellene mellom mange vanlige norske gulvtepper og de persiske er åpenbare, ikke bare når det gjelder prisen, men bruken også. For mange her hjemme er tepper på gulvet i stor grad en bruksgjenstand, og særlig
idag ser mange på det som noe som blir slitt ut og som man bytter ut en gang imellom. Et persisk teppe er en kunstgjenstand, sånn fremstilte iraneren det også, og det er selvsagt mye dyrere enn et teppe fra IKEA. Men landets historie sitter mer i dem også, sånn som med både vår egen folkekunst og den profesjonelle kunsten.

Det er jo håndarbeid, og de forskjellige iranske regionene har sine spesielle mønstre og farger. Tettheten av knyttingen varierer, og hastigheten, det kan for eksempel være at de som lager dem knytter 10 000 knuter pr dag, så det tar ti dager å lage en kvadratmeter teppe.

Plantefarging har vært vanlig, der som her, granateple er for eksempel en vanlig kilde til rødfarge i teppene.

Jeg glemte å spørre litt mer om hvordan de ble brukt, om de går barbeint på dem, for eksempel, det er jo faktisk veldig deilig.

Det hadde også vært morsomt å finne ut litt mer om forskjellen mellom inne og ute, i Iran og Norge. Jeg spurte om noe, jeg forsto for eksempel at det var vanlig å komme seg ut av huset så fort man hadde tid, og ta en picnic i parken. Her i Norge har vi jo pleid å være veldig mye inne hele vinteren, så når våren kommer, eller sola begynner å varme igjen, så spretter vi ut som vårkåte kuer. Naturlig nok.

Jeg husker at moren min tok ut skitne tepper i snøen om våren, og banket dem, sånn at skitten lå igjen i sola, ute på plenen. Det var jo også en måte å komme seg ut, og de teppene ble ikke byttet ut, heller, de holdt.

De var forresten hjemmelagde.