All vår elektronikk er gjort mulig av oppdagelsen og bruken av elektrisitet.

Det finnes to typer elektrisk ladning: ”Positiv” og
”negativ”. Navnene betyr ingenting, egentlig, de er valgt mer eller mindre tilfeldig, men
samme type ladning frastøter hverandre, og forskjellig type tiltrekker.

Denne tiltrekningskraften er en av de grunnleggende naturkreftene,
og gjør for eksempel at man kan trekke en ledning fra turbinene på Vestlandet
til Oslo, slik at overskuddet av elektroner som man produserer i vannturbinene
fyker over fjellet og hit.

Ledningen kan fortsette inn i PCen min, hvor elektronene
fortsetter å fyke rundt inne i maskina i finurlige mønstre, stoppes og slippes
videre ettersom man har bruk for strøm eller ikke-strøm for å lage de bildene
av informasjon som fremkommer på skjermen, og prosesseringen av den som foregår
i maskina.

Hvis man har en elektrisk ladning i et stoff, og den og stoffet er helt
isolert, slik at strømmen ikke har noe sted å gå, vil den bli der, helt uforandret,
med samme ladning, alltid.

Men hvis den har det, altså et sted å gå, og et medium å gå
i, så gjør den det. Kobber eller andre metaller er vanlige ledere, og såkalte
halvledere brukes mye i computere, altså stoffer som fortsatt leder strøm, men
ikke like godt som metaller.

Coulombs lov definerer denne tiltrekningskraften, den er
proporsjonal med styrken i ladningene som tiltrekker hverandre, og omvendt
proporsjonal med avstanden mellom dem. Altså, jo lenger fra hverandre
partiklene er, desto mindre er tiltrekningen, og jo sterkere ladningen i begge
er, desto sterkere er den totale tiltrekningen. Det betyr også at hvis den ene
enden har sterk ladning, og den andre ikke har det, så vil den totale kraften
fortsatt være stor, forutsatt at det er spenning i begge ender…

Coulombs lov er også gitt i et matematisk uttrykk som
definerer dette nøyaktig med tall.

Strømmen beveger seg i computere i elektriske kretser som
skrus av og på, i chips som er bittesmå.

Men prinsippet er fortsatt at elektrisk strøm skrus av og
på, slik at en krets som har en bestemt oppgave i maskinen sluttes eller brytes.