Det finnes enklere måter å skaffe seg kraft enn å koke.

En måte er rett og slett å ta vare på det som kommer ut av kjøttet – eller fisken – når man steker den i panna eller i ovnen. Man trenger nok fett til at kraften som kommer ut av det man steker har et sted å gjøre av seg, men ikke så mye at fettet tar over all smaken.

For å få god smak på kjøttet er det lurt å bruke hvitløk, løk, urter, annet krydder – som man kan frese litt forsiktig før man legger i kjøttet. Man må passe på at det ikke svir seg – det er ikke lurt å gå fra en stekepanne med ting oppi særlig lenge. Spesielt hvitløk har en tendens til å brunes fort og bli ikke veldig godt, så pass på. Spanjolene beveger seg noen ganger ganske langt ut i den retningen, med godt resultat, men man må vite hvor man vil, i så fall. Man kan ta ut hvitløken i tide og putte den i den sausen man eventuelt holder på med – i en annen gryte, da, gjerne, på svakere varme og eventuelt med noe væske.

Ikveld hadde jeg kjøpt en kylling som jeg delte opp i biter med min (litt imponerende) asiatiske kniv, du vet av den firkantete typen. De gikk i stekepanna til de var gylne, denne gangen uten løk osv, men med urter, salt, pepper og chili, som er overalt. I hvert fall i min verden.

Ved siden av hadde jeg rett og slett en panne med langsomt stekt løk, samme urteblanding som i kyllingen, egentlig, og den fikk litt av fettet fra kyllingen over seg etterhvert.

Jeg liker godt pasta, vanlig spagg til maten i dag, sammen med litt av løken, med passelig mengde av fettet, og kjøttet ved siden av. En enkel saus, kan man jo kalle det. Det hadde sikkert vært godt med andre grønnsaker i tillegg, tomater, brokkoli (selv om det trekker fett som en svamp), lett forkokt blomkål hadde sikkert fungert, også. Sopp, kanskje.

Men det var dette jeg hadde ikveld. Jeg vet jeg stryker til økologieksamen, jeg må snart gjøre noe med det, det er faktisk ikke lurt å spise kjøtt hele tiden.

Men i hvert fall, når man først lager kjøttmat er det bra å ta vare på mest mulig. Man trenger i grunnen ikke kaste noe, var vi enige om, jeg og en jeg kjenner som driver en kafé- slash restaurant.

Mett blir man i hvert fall.