Når jeg blar i en bok…


har jeg valgt boken, kjøpt eller lånt den


bokstavene er trykket en gang for alle, de
oppfører seg høflig overfor meg, holder seg på avstand


hele meg er i den vanlige virkeligheten, boken
også, det som fører meg inn i fantasien eller tankene er selve teksten


av den grunn er det ro i det øyet møter. Uroen
sitter som sagt eventuelt i teksten


når jeg jobber, jobber jeg i mye større grad i
virkeligheten – jeg kan for eksempel strø masse skisser utover et bord og se på
det.

Når jeg surfer på nettet…


er jeg ofte nødt til å være der fordi det ikke
finnes andre muligheter


kan bildet av både bilder og tekst endre seg og
bevege seg uten at jeg har kontroll. De som gjør ting på nettet som påvirker
meg, sitter på kontorer steder jeg ikke vet om


er det jeg har tilgang til så stort og
mangslungent selv når det ikke forandrer seg, at jeg stort sett ikke får
oversikt.

– det føles som “kikkhullskirurgi”, fordi vinduet
jeg ser dette gjennom er veldig lite


arbeidet må også foregå på svært begrenset
plass, og får karakter av brett til å flytte på brikker (sånne små leketøy)


det skaper uro og demens light, kan man jo kalle
det, usikkerhet om hva som er virkelig og hva ikke


jeg kommer vanskeligere inn i en tekst, fordi
rammen rundt er såpass urolig


er layout mye viktigere enn innhold, eller
layouten er ofte en viktig del av kommunikasjonen


bildet gir inntrykk av å være en verden i seg
selv, men stikker under en stol hva det egentlig er

Det finnes sikkert mer å si, men dette er noen forskjeller.

Teksten er redigert etter at den er lagt ut første gang.