Jeg har lyst til å knytte en kommentar til kommuneplanen for Ski, selv om kommentaren ikke er helhetlig, den berører bare en liten del av det hele.

Jeg vet ikke helt hva det er man driver med når man snakker om ”konkurranse mellom byer” som et tema. ”De beste byene får de beste
borgerne og de beste arbeidsplassene”?? Dette er et sitat fra kommuneplanen. At et sted er attraktivt å flytte til kan jo skyldes mange ting, som man er inne på på en litt mer fornuftig måte i neste avsnitt, hvor man snakker om bykvaliteter (og ”land”-kvaliteter, vil jeg legge til, begge deler kan vel være attraktivt, og Ski har begge typer kvaliteter, synes jeg.)

Poenget er ikke helt feil, både bykvaliteter, landskap, kommunikasjon og andre ting spiller selvfølgelig inn når man velger bosted, og også hva man forventer av skoletilbud og fritidstilbud for eventuelle barn.

Dessuten flytter man vel ofte ut av byen med ektefellen, med den  antagelse at hvis hun eller han er sjarmerende, så er hjemstedet hennes det også.

Og det stemmer vel ikke alltid så dårlig, men ”best” er et ord som ofte havner på feil sted i hodet.

Hvis man i arbeidslivet eller på skolen alltid prøver å være ”best” og gjør det til et stort poeng, kan det være et tegn på at man faktisk ikke er helt på høyden. Hvis man klarer å ha overskudd til å finne sine egne sterke sider, det man liker å gjøre og det man er interessert i, så vil det man produserer lettere få en kvalitet som er interessant både for en selv og for andre. Det hjertet er fullt av renner munnen over med, positivt og negativt. Det man gjør, det man produserer, vil som regel få et visst preg
av en selv og den hensikten man har med arbeidet sitt.

Jeg tenker også på konkurranse når jeg jobber, men mer som et onde man ikke kommer utenom. Det som er poenget – når jeg får det til – er innholdet i det jeg gjør.

Selv om det er et sprang fra én persons holdninger til et steds eller et samfunns holdninger, finnes det paralleller, også når det gjelder dette, og hvis en gruppe mennesker lar seg lede av en lagånd som er basert på noe som betyr noe for dem, som er viktig for dem, er det lettere å henge seg på for andre eller få noe ut av det.

Det å være god til noe hører i mitt hode ikke hjemme i samme verden som for eksempel å være interessant eller hyggelig.

Og selv om mange vanligvis bruker sånne ord om personer er det all grunn til også å bruke dem om kulturer, for eksempel en stedskultur. Interessant om et sted eller et arbeidssted betyr utviklingsmuligheter, et vann å svømme i, hyggelig betyr at man også trives, at man spontant liker det man er omgitt av. Enkelt sagt, selvsagt.

God betyr i denne sammenheng litt for ofte at man er bedre enn naboen, noe som i seg selv er temmelig uinteressant, annet enn som ren overlevelsesmekanisme. Det skaper i hvert fall ingenting i seg selv å ha det som et overordnet mål. Selv om det selvsagt er lurt å holde seg på høyden så mye man kan og synes er nødvendig, er selve innholdet i
arbeidet noe annet.

Jeg vil heller ha et sjarmerende slott enn et stort slott å se på når jeg er på ferie, det siste blir mer en kuriositet, som Palazzo Pitti i Firenze, for de som har vært der, det ble bygget for å dupere Medici-familien, såvidt jeg skjønte. Det er heller ikke særlig fint, bare stort og ganske kaldt i uttrykket.

Som jeg har sagt mange ganger før, Ski og mye av Follo har tradisjonsmessig menneskelige kvaliteter som er veldig attraktive, det er
for meg rett og slett hyggelige steder. Noen sider ved levemåten har jeg
kanskje problemer med, i hvert fall i ublandet tilstand. Men de positive sidene er uansett sånn at jeg føler at Ski, for eksempel, er et fint sted både å bo og vokse opp.

Så personlig sympati for kulturen på et sted er i hvert fall noe jeg uansett legger vekt på når jeg velger hvor jeg vil bo. Jeg flytter ikke til et sted bare på grunn av kulturtilbud eller andre ting, selv om det absolutt betyr noe, jeg vil gjerne ha mennesker rundt meg der jeg bor som ikke kræsjer meg alt for grundig, selv om man uansett må regne med å ikke få alt, selvfølgelig.

Hvordan det bør slå ut i samfunnsplanlegging tør jeg ikke mene alt for mye om her, bare konstatere at Ski og Follo allerede har noe, og at det er et poeng å ta vare på det og videreutvikle det. En vanskelig bit, selvsagt, hvordan det kommer til uttrykk fysisk, i arkitektur, veier og parker.

 Jeg
har før snakket om kulturlandskapet, gamle veier og villaområder, og jeg håper disse tingene finnes i planleggernes hoder både som store ting i seg selv, og antagelig også noe å bruke i det kreative arbeidet med å finne en form på nye ting.