Man bør heller ikke se bort fra turisme som en mulig inntektskilde for Follo. Jeg hører allerede humringen, men distriktet har det igrunnen allerede, med alle de som kommer til Ski storsenter for å handle. Man
burde tenke på å få dem videre også, ut fra senteret. Det finnes allerede
spiren til noe, noen riktig gode kafeer og restauranter, blomster og
bakervarer, sushi, det finnes faktisk ting. Man kan til og med spise sånn mat som jeg lagde og lager selv – en eksotisk ting for en franskmann eller amerikaner på tur her, særlig hvis han eller hun får vite at det faktisk er det det er.

Verden er stor, og samtidig liten. Jeg har møtt både en franskmann på jakt etter norsk pølse med lompe, og en meksikaner på ekskursjon for å se den hvite vinteren i Norge – det fantes ikke i Mexico. Begge deler i Oslo. Og siden hun meksikanske var kunststudent, kan jeg høre argumentet om ”hvor mange kunststudenter finnes det, da??” Tja, verden sett under ett, ganske mange, og hvorfor skulle vi ikke prøve å lokke dem hit? De vet gjerne mye om kultur, og kan fort dra med seg andre besøkende som bruker dem som informasjonskilde.

Og som sagt, Norge er eksotisk for mange som bor helt andre steder. Selv Østlandet er eksotisk, og bør snarest finne sin egen selvtillit og sin egen kultur. Antagelig kan det være en bra start å sjekke ut alle de museene som finnes, både i Oslo, Akershus, Østfold og andre nærliggende fylker.
Eller sett deg på kafé på Frogner eller Grünerløkka. Vi drar vel også på tur for å oppleve noe annet? Noe annet – det vil si en annen kultur enn vår egen. Og for de andre er det oss som er annerledes, selv om vi synes vi er helt vanlige.

Og man bør kanskje ikke snakke alt for mye om volum, heller, når man diskuterer såkalt næringsutvikling av denne typen. Vi trenger vel ikke flere svære butikker som ikke er hyggelige steder, det har vi jo mange av allerede, og gjerne for meg, for de som gidder. Det vi drar til Italia for er vel heller ikke supermarkeder, det er de små næringsdrivende som forsyner oss med det vil ha, i tillegg til museene – restauranteiere og butikkgründere, som har de morsomme tingene vi har lyst til å se på eller ha med oss hjem. Så hvorfor skulle akkurat det være annerledes her?

Vi trenger vel heller ikke bli søkkrike alle sammen, eller hva? Vi trenger å leve ok, det burde egentlig være hensikten med forretningsdrift også, og er det for mange, tror jeg.

Jeg har også vært i turistmetropolenes kjerner, Markusplassen, Peterskirken og Latinerkvarteret, og til og med noen sånne steder kan fortsatt imponere meg, men det jeg husker (og som jeg liker godt å
huske) er de helt ”uvanlige” eller noen ganger vanlige stedene som dukket opp når jeg gikk på måfå i en fremmed by, eller til og med tok bussen eller toget ut av byen. En liten plass i Venezia som ingen husker navnet på, med en guttunge som for meg så ut som et skikkelig
fotballtalent, en gammel kirke i Roma hvor man følte man var på 500-tallet eller når den kan ha vært fra, en baker i Alicante, ikke egentlig spektakulær, men det var gode bakervarer og hyggelige damer i alle aldre å smile til hver morgen.

Storsenteret er vel egentlig ikke noe såkalt trekkplaster for virkelig ihuga kulturturister, men kulturinteressen har spredd seg et godt stykke ut over konservatoriestudentenes rekker, for å si det forsiktig, og kulturbegrepet omfatter faktisk for lengst mat og folk, så det er ingen grunn til at ikke noen som i utgangspunktet er kunder på senteret skulle kunne la seg lokke ut i Ski sentrum eller omegn, hvis man starter med det man har, og bygger langsomt videre.

Jeg hører noen snakker om praktiske ting når det gjelder sentrumsutbyggingen, som vanlig, kanskje, parkeringsplasser og
trafikkavvikling, og det er vel ingen grunn til å glemme sånne ting heller. Men nordmenn kan være ufattelig praktiske, og det kan jo være fint, så lenge man ikke glemmer at man neppe lever for trafikkavvikling, men at hensikten med det praktiske er å få det vi egentlig vil ha, avkobling og opplevelser, møter mellom mennesker. Arbeidssteder, også, som er ok å være på, kvaliteten på tingene, stoffet i det man har rundt seg, luften man puster og ordene man sier.

PS Forresten, Kolbotnvannet, med de omgivelsene man har laget der, er allerede en attraksjon, et fantastisk flott sted om sommeren, egentlig. Jeg har allerede vært der flere ganger med barn, i lekeapparatene og på geocaching (ta en google-tur og finn nytt program til turer med ungene, det er morsomt) – og det ser ut som man holder på med å lage et eller annet i genren lekeapparater eller skateboardbane på baksiden av Kolben, ved siden av de lekeapparatene som er der allerede. Lekeplasser får alltid ungene til å reagere, de vil gjerne prøve nye steder de også! Og hvis det er en kafé i nærheten, kanskje med en fin utsikt, kan jeg lettere lokkes med.

De også.