Hva er arbeid? Hva er nyttig arbeid?

Nøkkelspørsmål for å finne inn til noen sentrale problemstillinger i dagens samfunn.

Noen vil ikke gå med på å kalle noe arbeid hvis man ikke får betalt for det man gjør. For dem er arbeid å gå på jobb og få betalt for det.

Noen er fortsatt også så ensidig praktiske i hodet at de har vanskelig for å ta inn at man kan sitte rett opp og ned og faktisk arbeide. For dem er rent tankearbeid – i beste fall – en fritidssyssel.

Mange vet ikke at å lese er et arbeid i seg selv for mange yrkesgrupper. Lesing er for dem også fritidssyssel.

Man kan si at det er ordkløveri, men det spiller en rolle hva man kaller ting hvis den ene ikke skjønner hva den andre mener.

Alle jobber heller ikke utelukkende for seg selv. Jeg er vokst opp i et miljø hvor det også fantes en holdning om å gjøre noe for fellesskapet. Mange vet ikke at dette har vært vanlig blant relativt store grupper, og at det – i større og mindre grad – styrer valgene til så forskjellige folk som byråkrater og musikere. Det gjelder selvsagt ikke alle, men historien er også full av folk som er ”høyt oppe”, som det heter lenger ned, og som har gjort hva de har kunnet for vanlige folk.

Det finnes selvfølgelig dem som meler sin egen kake også.

Det man gjør lenger ned er også som regel nyttig arbeid. Jeg har heldigvis kunnet tilbringe mange timer på restaurant i mitt liv, og dessverre ikke kunnet holde meg unna sykehusene (faktisk av helt andre grunner). Jeg digger seriøst restaurantansatte og helsearbeidere.

Selv om man følger loven er det ikke nødvendigvis nyttig for samfunnet, det man gjør. Hva som er det, er en diskusjon som ikke tar slutt.

Når lovene blir forandret nær sagt daglig, blir dette landskapet dessuten en smule uoversiktlig.

Jeg har hørt si at ”tall kan ikke lyve”. Dette er upresist. Mye kommer an på sammenhengen, også når det gjelder tall. Man bør absolutt sjekke hvor stor omsetningen til en bedrift er, men hvis man ikke samtidig diskuterer hva den gjør, på godt og vondt, går man glipp av mange poenger. Enhver utgift eller inntekt har mange kvaliteter som ikke har noe med penger å gjøre. Begge sider har noe med saken å gjøre.

Mye nytte kan heller ikke måles med tall. Derimot kan man diskutere.

En del arbeid har neppe godt av å bli underlagt krav om inntjening. Undervisning er ett eksempel.

Sløsing har heller ikke vært særlig typisk for holdningene til offentlig ansatte slik jeg kjenner dem. Hvordan etater har vært drevet er en annen diskusjon, og politiske prioriteringer også. Men raske avgjørelser er ikke nødvendigvis gode avgjørelser.

Næringslivet plages også for tiden av for stort fokus på salg og omsetning, og for lite på produksjon. Selgere med for små kunnskaper selger meg rett som det er ting som ikke fyller mitt behov. Den tekniske utviklingen for tiden krever mye kunnskap både av kjøper og selger, og mye av arbeidet for å tilegne seg denne kunnskapen blir ikke gjort. Resultatet er sløsing både med penger og ressurser, samfunnets og mine.

Et spørsmål er hvor mye av problemet som ligger her. Salg er tross alt en sekundær funksjon, i hvert fall meningsløs uten produksjon. Den er også en utgiftspost, som nå også har nådd offentlige budsjetter, en kostnad vi tidligere klarte oss uten.

Siden alle penger kommer noen til gode, må enhver finne seg i å måtte diskutere nytten av sine økonomiske disposisjoner, innen rimelighetens grenser. Når en utgift blir flyttet ut av et offentlig budsjett og over i et privat, forsvinner ofte diskusjonen om hvordan pengene disponeres. Dette er ikke rimelig.

Det må også være lov å si at alle utgifter en bedrift har, blir lagt på prisen til forbruker eller kjøper. Næringslivet har sine problemer, det offentlige sine, og begge steder vil de kunne slå ut på økonomien. Konkurranse er ingen garanti for kvalitet, like lite som offentlig styring er det. Systemer betyr dessuten ikke alt, utførelsen av arbeidet er også viktig.

Det er selvsagt samfunnsnytte i å forsørge en familie. Det å sysselsette andre har også en verdi for fellesskapet.

Men det at noen har økonomiske fordeler av en virksomhet er bare én type nytte, for samfunnet og for den enkelte. Det finnes mange andre.