Jeg vet ikke hvorfor det er så mye snakk om utlendingers manglende norskkunnskaper. Jeg treffer daglig folk som kan en masse, seinest i en glimrende kakebutikk rett rundt hjørnet, en ung fyr som kunne minst like
godt som jeg selv navnene på det jeg pekte på eller det kakene var laget av:
marengs, butterdeig, makroner. Han hadde garantert gått på norsk skole, men familien var kanskje fra Irak, Tyrkia, jeg vet ikke. Han hadde ingen aksent, tror jeg, de ordene klang i hvert fall østlandsk som jeg ville sagt dem.

Mange av dem jeg treffer later også til å forstå det jeg sier til dem. Derimot ser jeg mange nordmenn som ikke tiltror sine utenlandske medborgere denne evnen, og som prøver å forklare – på tildels ganske teite måter
– ting de forlengst har skjønt.

Jeg liker ikke å fyre på vår dårlige selvtillit igjen, men akkurat dette er utslag av egen dumhet.