Jeg vet ikke hvordan dette stedet er i dag, men det pleide å være et skikkelig bra sted i Stockholm da jeg var der for en god del år siden. Lunsjen var en attraksjon, men egentlig var det ikke dumt å gå dit om kvelden også, roligere stemning. Følelsen av å ha noe for meg selv slutter aldri å lokke meg, i hvert fall hvis det er verdt å gå etter.
Jeg spiste enkel mat, men rågodt, stekt sild, eller altså strömming, fra Østersjøen, får vi regne med, og starköl, et sted mellom vår pils og gammeldags exportøl.
Jeg husker salatskålene som sto ute i en annen del av restauranten også, det så virkelig ikke ut som noe i det hele tatt, oppskåret agurk, noen andre ting. Men det smakte…sånn mat man ville servere kjæresten sin, om man skulle laget den selv og hadde fått hjelp til innkjøpet av en kokkevenn.
https://www.facebook.com/pages/Restaurang-Cattelin/169068809797758
Var den der så tidlig, ja? Jeg fikk tak i den midt på 80-tallet, tror jeg, og brukte den masse. Fransk med svensk aksent stemmer sikkert, jeg husker ikke så mye av hvilke retter som sto der lenger, bortsett fra kanskje noen få. Sjampinjonger stekt med smør og brødsmuler? 🙂 Restauranten var i hvert fall kul, jeg husker jeg likte meg.
Ingrid Espelids kokebok brukte jeg aldri, men vokste vel opp med en del av den samme maten, regner jeg med.
Cattelins kokebok var det vi hadde på 70 tallet, og Ingrid sin. Har kun vært innom til en lusj på 90 tallet på vei til Finland. Men det er jo i grunnen, slik jeg skønner det, fransk kjøkken med svensk aksent.