Ruter driver og legger ned holdeplasser i byen, for å “øke fremkommeligheten”, som de sier.

For trikkens del tror jeg ikke de vet hvilken funksjon den har i byen. Kanskje de ikke helt vet hva en by er. Jeg så en kommentar et eller annet sted for en stund siden, en som sa at ”det bodde jo ca 1000 mennesker i sentrum”, så underforstått, hva skulle de med et kollektivtilbud spesielt for dem.

Ja… Ok, siden noen ikke vet hva sentrum er, kanskje, så får vi fortelle dem noe om det.

Sentrum er et ord med litt skiftende innhold, men med ganske konkrete betydninger. Sentrum som i ”la oss gå inn til sentrum” fra for eksempel Grünerløkka, er et område som ikke er så stort, og hvor det ikke bor
så forskrekkelig mange, det stemmer. Det er området rundt havna og sjøen, Akershus festning, slottet, rådhuset, Karl Johan, Sentralbanestasjonen. Domkirken. Her er det mest kontorer og butikker. Restauranter og kaffebarer finnes også, som i resten av det man nesten kunne kalle gamlebyen, eller sentrum, siden det er den delen av Oslo kommune som vel fortsatt er mest bymessig, og som oppstod i et rush rundt 1890-1900, det aller meste av den. Det finnes litt eldre bebyggelse av samme type, fra kanskje 20 år tidligere, og litt igjen fra enda eldre tider. Til og med trehusbebyggelse.

Det bygges temmelig mye rundt dette området, har jeg fått med meg, og jeg må snart ta meg en tur og se hva som egentlig skjer med resten av byen. Jeg bor på Grünerløkka, og er egentlig nokså sjelden utenfor
”bykjernen”, ja, der var det et gjengs begrep som omfatter det jeg tenker på.

Dette er den delen av byen som trikken tradisjonelt har betjent i størst grad, og trikken er faktisk mye brukt og viktig for oss som bor her, i ”de gamle bygårdene” og de nye. Det skal ikke veldig mye fantasi eller kunnskap til å finne ut at vi er litt flere enn 1000.

Å kjøre trikk er for det første behagelig, i hvert fall var det det før Ruter satte opp farten og begynte å lage litt tivoli-feeling. Å kjøre fortere enn linja egentlig tåler gjør den mindre deilig å bruke. Dessuten går transporten nokså raskt uansett, fordi altså bykjernen ikke er stor. Før de begynte å plukke i stykker holdeplassnettet regnet jeg en halvtime fra her jeg bor på Løkka til f.eks. Frogner eller Homansbyen. Nå må jeg noen ganger regne tre kvarter, litt avhengig av hvor jeg skal.

Byen har en rytme, og trikken er egentlig godt tilpasset den. Den rytmen er nok litt varierende med alder og yrke, men trikken utgjør eller utgjorde en ganske viktig del av det tempoet og den roen som byen
har. En halvtime er for meg en behagelig og samtidig effektiv enhet. Det man er i ferd med å gjøre er å bryte opp noe av byens rytme og ødelegge noe av bylivet.

Den følelsen man får når man ser på bildene av Prinsens gate sånn som disse planleggerne forestiller seg den, er en slags togtrasé eller en liten motorvei, ikke en bygate. Det er ikke sikkert det er helt sånn det blir, men hvis man tar en titt på hva de har gjort med busstraseen på Rådhusplassen, ser den også ut som en liten implantert motorvei,
egentlig. Det ser ikke ut som byutvikling, som det jo har vært mye av ganske lenge, fine ting, egentlig, beplantning, brolegning, fortauer og mye annet. Men dette virker ikke bymessig, verken planlegging av trikken eller bussen.

Det vi trenger i byen er ikke høy hastighet, men flere linjer i bykjernen. En linje fra Grünerløkka til Tøyen hadde ikke vært dumt, og kanskje tiden er moden for å gjenåpne linja til Sagene. Vålerenga er heller ikke helt lett tilgjengelig i et system som egentlig ikke er dårlig. Det snakkes om en ring, og det er kanskje heller ikke så dumt, men man bør huske på at det er på nokså korte avstander trikken betyr mest i dag. Den er i ganske stor grad et alternativ til å gå, sånn som den fungerer i dag, og selv om det nok kan være en idé å tenke forstadsbane også, må man ikke ødelegge den funksjonen den har som lokaltransport – i ”sentrum”. Ikke bare Oslos forretningssentrum, altså, men hele den tett bebodde bykjernen.

Noen ganger er vedlikehold i videste forstand vel så viktig som såkalt nyskapning. Noen systemer er – eller var – faktisk veldig gode, og ved å plukke på dem oppnår man noen ganger bare å ødelegge noe som fungerer.