Spaghettirester i kjøleskapet blir satt der på grunn av den berømte samvittigheten, men har en tendens til å bli stående til den er så gammel at den hives. Jeg vet egentlig at det skjer, men jeg koker ofte for mye allikevel, for eksempel hvis ungene er her, i tilfelle. Skrekken for ikke å ha laget nok finnes fortsatt der, og samvittigheten blir dessuten rolig et øyeblikk hvis jeg tar vare på resten, for det kunne jo hende jeg spiste det opp.

Men noe pasta er faktisk så god at jeg spiser den, selv etter to-tre dager. Det har dukket opp et nytt nudelsted rett oppe i Markveien, en avlegger til noe som har vært der en stund. Jeg har ikke prøvd maten de lager der ennå, men de pakkene med kinesiske nudler var faktisk verdt tjue spenn. Jeg vet ikke om eldstemann egentlig var enig, men han mente det smakte ”sånn som pastaen smakte i Italia” da jeg brukte den til middag her om dagen.

Det er jo uansett en av de tingene jeg vil ha.

Jeg liker sopp, og to sjampinjonger lå litt skrekkslagne i
hylla over og lurte på om jeg ikke skulle spise dem. Det gjelder å ta dem også i tide, særlig hvis man har vært heldig nok og våken nok til å få tak i dem ordentlig ferske, før sporehusene blir helt mørkebrune. Sjampinjonger skal helst være skikkelig faste i fisken når man kjøper dem, nærmest harde, og hvis de er nesten hvite tvers igjennom, bare med en antydning av beige på sporehusene, har man en ingrediens som fortjener den beste behandling man kan klare å gi dem, fordi det smaker så godt.

Hvis man altså liker sopp.

Man kan i så fall skjære dem i virkelig tynne skiver (rundt
1 mm) og steke dem bare i smør, kanskje litt ekstra salt, og
svart pepper. Man bør i så fall være forsiktig med dem så de ikke går i stykker, på grunn av tykkelsen, og rask på labben. Smøret skal skumme, så vidt slutte å skumme, og så steker man dem.

Uansett tykkelse må du ikke fylle panna for mye hvis du vil ha dem litt brune, da blir de mer kokt enn de blir stekt. Men det er godt det også, forresten, hvis det er det du vil ha.

Jeg var ikke så nøye på det i dag, og stekte en middels stor
sopp uten å tenke så mye på hvor varmt smøret var. (Det må smeltes først, da.) Oppi smøret la jeg som sagt salt og pepper, og dessuten tørket salvie, som også er en sånn folkemedisinsk livsforsikring for meg. Jeg bruker som sagt urter og hvitløk hele tiden.

Litt ekstra smør fordi jeg ville ha litt saus.

Hadde det vært en annen ingrediens enn sopp måtte jeg nok
brukt noe hvitløk eller løk for å få litt smak, men sopp gir kjempegod kraft i alle sammenhenger.

Glimrende lunsj, jeg måtte lage en porsjon til med en gang.

(Maten ba veldig tydelig om et glass vin til, men selv om
jeg hadde en flaske på kjøl lot jeg være, kanskje mest på grunn av pengene. Ikke for mye av dem akkurat nå. Når det gjelder alkohol slutter jeg meg ellers til tyskerne, eller skal vi si de som kommer fra Bayern, hvor (ifølge noen bayerske
bekjentskaper) øl regnes som mat. Men som sagt, der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett. Et glass vann med litt lime i smaker faktisk også veldig godt på en sånn frisk februardag med vinduene åpne, hvor alt føles nyvasket, selv om det ikke stemmer.)

1 porsjon pasta med sopp:

Spaghettirester eller kokt spaghetti
ca 1 ss smør
en klype salvie eller andre urter
nykvernet pepper, svart eller hvit
en klype salt

Skjær opp soppen i så store biter du vil spise. Smelt smøret og ha i det tørre. Varm det i et minutt eller to. Legg i soppen og stek den eller varm den på middels varme noen minutter, til den er myk. Legg i pastaen, bland alt og fres det i noen minutter til.

Hvis du har nykokt pasta, som jeg ikke hadde idag, kan du enten blande tingene på tallerkenen, eller, hvis du legger den i panna, koke noen minutter ekstra for å koke inn vannet litt.

Ta resten av sausen fra panna med en slikkepott hvis du blander på tallerkenen. Det skal ikke så mye saus til å sette smak på pasta, men nettopp siden det er såpass lite bør du faktisk få med alt.