Det var igjen en rest av løksuppa fra i går, og siden det nesten smakte av fugl, som man sier, lot jeg den ikke gå i søpla. Jeg hadde lurt litt på om fløte oppi kunne fungere oppi, og tok frem rømmen, siden det fungerer nesten på samme måten som fløte.

Men før jeg kom så langt oppdaget jeg et lite glass med trøffelhonning som jeg hadde tatt frem igår, den ble med hjem fra Italia for flere år siden og virker enda. Trøfler er en luksussmak i min verden, kjempegodt i små porsjoner, men vanligvis med liten holdbarhet. Honning, derimot, holder seg praktisk talt i all evighet, så hvis noen har puttet litt trøfler oppi…har man alltid trøfler for hånden. Trøffelolje fungerer ikke på samme måten, den blir harsk lenge før man rekker å bruke den opp. Smaken er uansett så sterk at man trenger veldig små mengder.

Safran har, i likhet med trøfler, et ufortjent rykte som alt for dyr – det stemmer rett og slett ikke, fordi den også har en så intens smak at det er bare litt som skal til, en knivsodd til en middag til 5 eller noe sånt.

Sist jeg var ute og kjøpte safran – og det er en del år siden – kostet det kanskje femogtjue for et halvt gram, i såkalt innvandrerbutikk. Det rekker til i hvert fall 2-3 middager, så vidt jeg husker, om ikke flere. Så kiloprisen, som det alltid snakkes om, er i grunnen uinteressant. Hadde du eid et kilo safran hadde du antagelig gått i graven med den, og den hadde for lengst mistet smaken, den også.

Safran finnes også på apoteket, gjorde det i hvert fall før, på noen apoteker.

Hverken safran eller trøfler blir noensinne staple food, som engelskmennene sier, hverdagskost, het det før. Men det er heller ingen vits, man går lei. Man bruker det til fest – det er bare meg som liker å ha litt fest uansett dag.

Rømmen kom også i gryta, og konklusjonen var vel at det var litt i meste laget selv med 20%-rømme på toppen av en nokså kraftig suppe med ganske mye fett fra før av. Men smaken var forsåvidt god, det var bare litt mye av den. Prosjektet tåler kanskje ytterligere eksperimentering. Litt mer væske, i så fall, og selvsagt, gjerne en bedre kraft enn buljong, selv om det er Helios sin.

Trøffelsmak oppi var ikke noe minus, snarere en forbedring.