Jeg vet ikke om dette passerer som smørbrød, men det er grei lunsj.

1 lompe
¼ løk
½ hvitløk (den sorten som er uten fedd)
smør
havsalt
pepper
salvie

Skjær hvitløken brunoise: Man lager små fyrstikker, ca. 1 mm x 3-4 cm, så skjærer man dem på tvers i bittesmå terninger. Skjær først i skiver, så fyrstikker, så terninger.

Ta en klype av hver – salt, pepper, salvie. Knus salvien i en morter. Varm dette og hvitløken forsiktig i smøret. Hvitløken kan bli litt brun, men ikke mye.

Skjær løken i tynne båter, og varm den til den er som du vil ha den, myk eller fortsatt litt crisp. Smak til med salt. Vær fortsatt litt forsiktig med hvitløken så den ikke svir seg, da er det kjørt.

Lemp det over i en lompe og servér det. Spis med fingrene eller kniv & gaffel.

Brunoise og julienne er søsken, eller kanskje barn og mor. Det er altså måter å skjære mat, særlig grønnsaker, til små fyrstikker (julienne) eller bittesmå terninger (brunoise). Hva kokker kan finne på vet selvfølgelig ingen før etterpå, men disse to fasongene brukes mye til garnityr, julienne ikke minst i supper.

Ordet julienne kommer av navnet Julienne, som vel egentlig ville tilsvare Julie eller noe sånt på norsk, kanskje. Juliana ser riktig, men høres feil ut. Julienne er liksom nettere, på norsk, da. Hvordan det klinger på fransk vet jeg ikke, ikke ennå, i hvert fall. Kanskje aldri. Det er vrient å være i fremmede språk, nesten vanskeligere enn å være i kulturene.

Bortsett fra det vet ingen så mye om hvor ordet kommer fra, ikke brunoise heller.

Litt forsiktig kokkehumor – brunoise til 100 personer: Dødelig sykdom. Det var en sensor på en praktisk kokkeeksamen som sa det, mens jeg sto og skar gulrøtter i fyrstikkbiter på et kjøkken jeg jobbet. Til min nokså stille, men store glede kalte han det “kunst”, han var hyggelig.

Jeg husker ikke hvor mange jeg lagde til, men selv om det var hardt arbeid, var det gøy å gjøre.