Endelig en viktig sak fra FrP:

http://www.dagbladet.no/2016/04/23/kultur/debatt/meninger/kronikk/frp/43975812/

Jeg er helt enig i at norsk moralisme kan avgå ved døden,
gjerne fredfullt.

Men å avlive moralen er litt i meste laget. Samfunnsmoralen
også. Å diskutere den er greit. Men artikkelen er full av – sorry – typisk
norske generaliseringer, og generaliseringer som går enda lenger enn det som er
vanlig. ”Mennesket er et flokkdyr”.
”Moralismen skaper umoralske samfunn.

Man kan ikke beskrive hverken et menneske eller et samfunn med ett ord, ikke som noe annet enn et
startpunkt for en diskusjon. Sånne påstander er egentlig antydninger eller delsannheter.

Men moralismen er tilstede i plagsom grad både på høyre- og
venstresiden av politikken for tiden, det er jeg enig i.

Moralisme er imidlertid ikke det samme som
samfunnsmoral. Jeg er enig i at man ikke kan være 100% samfunnsmenneske, sånn som mange FrPere stadig sier – det går til slutt ut over en selv. Men man
kan heller ikke være 100% privatmenneske, det går ut over verden. En del av det man gjør har faktisk konsekvenser
som fellesskapet må forholde seg til. Og når Fremskrittspartiet snakker om
frihet, handler det alt for ofte om økonomisk frihet, ikke minst frihet for et firma til å gjøre mest mulig som
det selv vil. Det går ikke an å basere samfunnet utelukkende på det heller. Det
går i så fall ut over andre typer frihet og andre rettigheter.

Artikkelen illustrerer også noe som er et stort problem for
partiet og deres sympatisører: Sammenhengen mellom ens private verden – og verden.

Hvis man føler seg tråkket på tærne av at noen kommenterer tomgangskjøring, er det kanskje fordi man ikke har forstått
klimaproblemene, og generelt har problemer med å forstå vitenskapen. Dette er
ikke først og fremst et spørsmål om moral, det er først og fremst et praktisk
problem, fordi de økende CO2-utslippene skaper problemer for naturen, og dermed
for oss. Jeg liker jo heller ikke å bli passet på overalt, så langt er jeg forsåvidt med, men hvis vi må gjøre noe med problemet, så hva?

Jeg tror kanskje ikke disse problemene heller løses ved at man aldri spiser langreist mat eller aldri tar en flytur. Men når veldig
mange gjør disse og lignende ting nokså ofte, blir CO2-problemene ikke løst – tvert imot, de vokser.
Man trenger neppe gjøre alt, men det kan hende man er nødt til å gjøre mye. Vi må
rett og slett finne ut hva vi må og hva vi kan. Og hvis en FrPer føler at søppelsorteringen, for eksempel, går ut over hans eller hennes personlige frihet, så værsågod, finn en annen måte å bli kvitt det fjellet av søppel vi produserer.

Dette er samfunnsmoral, som i siste ende er helt grei
egoisme, fordi, hvis man ikke gjør noe med det, går det ut over en selv.

Men å koble moralsk handel med bruk av sykkelhjelm er søkt. Fra et samfunnsmessig synspunkt er det mye av det han snakker om som ikke har noe med hverandre å gjøre.

I begge disse tilfellene vil jeg argumentere mot å følge reglene 100%, men allikevel, begge deler er lurt i en del tilfeller og på en del måter. Det finnes farlige veier, selv om de greiene der overdrives, og det finnes firmaer vi må beskytte oss mot, selv om ikke alle er ille. Det er all grunn til å gå for etisk handel i en verden som er alt for opptatt av pengenes egenverdi. Men nok en gang – 100%? Ikke som et generelt på- eller forbud.

Det er hyggelig om alle klarer det, men altså. Litt rusk tåler vi.

# # # #

Det er mye mer å si om FrP.

Men for en gangs skyld skal jeg gjøre felles sak med dem.
Hvis dette utspillet fører til noe, og det håper jeg, vil de selv også slippe løs fra mange ting som plager
dem. Det gamle moralregimet er et problem oss alle, ikke minst fordi ting alt for ofte oppfattes 100%, enten det er personlig moral eller samfunnsmoral det handler om. FrP har for eksempel en tendens til å oppfatte politiske føringer og meninger omtrent sånn som jeg oppfatter straffeloven.

Og også fordi vi er for opptatt av hverandres holdninger og for lite av effekten av det vi driver med.

Men FrP må også ta tak i sin egen overdrevne opptatthet av personlig moral, ikke minst når det gjelder penger. De er selv minst like plaget av moralisme som oss andre, men
den finnes nærmere privatlivet, ikke egentlig i samfunnssfæren, den kommer bare til uttrykk der.

Hvis de klarer å gjøre noe med sin egen absoluttisme, så hadde det vært atskillig lettere å diskutere med dem. Et lite ungdomsopprør hadde vært helt på sin plass.