En av Griegs fiolinsonater, på konsert med to tyske musikere.Litt uvant åpningstempo? Ikke akkurat puslete spilt, i hvert fall.

Man får en viss følelse av Griegs betydning også utenfor Norges grenser. Nye perspektiver på musikken også, og dermed oss selv. Jeg har kanskje
vært litt for interessert i norske utøveres fortolkning av Grieg litt for lenge, og har selvsagt egne oppfatninger av hvordan musikken hans skal spilles, selv om jeg ikke kjenner fiolinsonatene best av det han skrev.

Den norske pianisten Eva Knardahl sa en gang at norske utøvere som regel hadde en egen måte å ordne rytmen i Grieg, og at det var i hvert fall én forskjell på ”vår” måte å gjøre det på og andres. Man kan godt høre at det er ting i dette opptaket som kanskje er litt uvant hvis man har hørt Grieg mest her hjemme. Det er en illustrasjon av at vår kultur ikke bare
tilhører oss selv. På samme måte tilhører andres kultur også oss, så lenge vi behandler den med nok respekt.

Litt som å låne ut finstasen til ukjente. Rart, men utrolig
kult. Klærne kommer hjem igjen med fremmed lukt og en ny følelse.

https://www.youtube.com/watch?v=FdYP790fAzM