Når man leser det forrige innlegget mitt om penger og kunst kan man få følelsen av at konflikten mellom de to tingene er uløselig.

I praksis er den selvsagt ikke det. Det skjer selvfølgelig daglig at en musiker eller en kunstner gjør en bra jobb og får ok betalt.

Poenget var at det er en motsetning i tenkemåten som jeg ikke tror man blir kvitt, og for meg er det én forklaring på den konflikten eller i hvert fall diskusjonen det ofte er mellom
kunstnere og folk som styrer penger eller jobber med penger. Presser man prinsippene til det ytterste får man dermed trøbbel.

Men hvis man ikke gjør det kan det gå bra. Utnytting finnes selvsagt også, og sikkert grådighet, selv om jeg ikke er så vant til det siste fra mine kolleger. Men det finnes i dag helt greie jobber. Jeg kjenner opptil flere musikere med både hus og bil og (tror jeg) en forholdsvis alminnelig økonomi.

Å ha det sånn er rimeligvis avhengig av at begge parter gir seg litt. Også den som styrer pengene.