Svaret på hva man kan bruke bibelen til er på en måte ganske
enkelt, eller rettere sagt, svaret på hva man ikke kan bruke den til:

Man kan ikke ta én setning fra boken og anvende på hva som
helst, sånn som noen gjør.

Man må bruke det alle har fått, nemlig noe å tenke med, og
så tenke etter og kjenne etter og hva man ellers trenger å gjøre, for å finne
ut om akkurat den setningen har noe å si en, i det man leter etter et svar på, den saken eller den situasjonen.

Religion er laget av mennesker, og som religiøst menneske
får man lov å tro at Gud har vært med i spillet. Det gjelder også når det
gjelder skrivingen av bibelen. Men den er, som jeg har sagt før, ikke Guds ord i den forstand at han (eller
hun) snakker direkte til oss.

Den snakkingen skjer gjennom et annet menneske, som har
skrevet ned det forfatteren tror er sånn. Siden alle mennesker har evnen
til å gjøre feil, må vi regne med at ikke alt i Bibelen stemmer heller. Utvalget av tekster er også gjort av mennesker. Det forandres ikke av at kirken altså tror at Gud har vært med i den prosessen også.

Det er ikke dermed sagt at det ikke står noe der som
stemmer, det gjør det selvfølgelig. Men på hvilken måte og i hvilken grad må
være åpent for diskusjon.

I tillegg til hvert enkelt menneskes feilbarlighet, altså
også bibelforfatternes, kommer alle de kjente problemene med oversettelse, kulturforståelse, for eksempel, siden tekstene er så gamle og fra språk og kulturer som
tildels er utdødd. Dessuten finnes alle problemer knyttet til tekstforståelse
og fortolkning i sin alminnelighet, som litteraturvitenskapen vet en god del
om.

Hva Gud vil er det ingen som nødvendigvis vet, man får bruke sin forstand og
hjerte og hva man ellers har.

Og gjerne bibelen også.

Det er mye mer å si om bibelen som en kristen tekst, dette er etter min mening noe man kan si om den som en allmenn tekst.