Jeg var ute etter å finne ut hvordan algoritmene faktisk fungerer, for å kartlegge hvordan de påvirker oss. Det interesser vel egentlig mange. Men det holder kanskje å holde et øye med hvordan de oppfører seg, og tenke igjennom hvem som bruker dem og betaler for deres eksistens?

Altså, hvilke interesser som ligger bak, tenker jeg på. Salg er en åpenbar ting, nettsider og nettløsninger oppfører seg ofte som selgere, enten penger er direkte involvert eller ikke. Man får mer av “det man vil ha”, styrt av både datakraft, markedsføring og økonomistyring.

Politikk kan være involvert på de måtene næringslivet noen ganger opptrer, for eksempel ved at man unngår ”støtende” ting og i det hele tatt glatter alle budskap, i tillegg til at ting ikke så sjelden er preget av varianter av konservativ moral og tradisjonelle syn på samfunnet.

Ekstremister finnes, men er vel lettere å identifisere, får vi håpe.

Nyhetsbildet formes av din egen aktivitet på nettet, særlig hvis du ”bor” bare på Facebook eller lignende sider. Men hvor stor trenger boblen å
være? Nettet må ”leses” på en annen måte enn tradisjonelle, trykte medier, i hvert fall, mer intuitivt, med fingerspitzgefühl, så å si, og det går heller
ikke nødvendigvis bra å lese helt betydningen av fenomener bare ut fra antall klikk eller antall nyheter om et tema, fordi virkningen av et stykke informasjon noen ganger henger mer sammen med innholdet enn hvor mange som leser det. Det vil uansett kunne spre seg, enten det har stor eller liten sannhetsgehalt, hvis det er viktig nok eller oppleves sånn.

Det kan for en leser være grunn til å tenke over hvilke sider som er noenlunde ”stabile” i den forstand at de viser alle omtrent det samme. Hvilken rolle spiller cookies og apper? Faren er at de brukes til å overvåke oss, for å selge oss ting eller budskap. I hvor stor grad vet vi for så vidt ikke her nede på gata eller gulvet, men dette er vel akkurat hovedpoenget nettopp med de berømte regneoperasjonene – algoritmene – som automatiserer og spesialiserer denne overvåkningen.

Det bør vel være et poeng for den seriøse presse å ha nettsider som forsøker å være noenlunde oversiktlige layoutmessig, og kanskje rett og slett ikke lager en boble rundt hver enkelt leser. ”Forsiden” på Aftenpostens nettsider er i hvert fall ikke oversiktlig. Hvis man vil unngå at én enkelt nyhet skaper masse uro, må man kanskje prøve å lage ryddigere produkter, og kanskje volummessig mindre også, eller mer eller bedre oppdelt, jeg vet ikke. Mengden avisoverskrifter skaper i seg selv et visst kaos sånn som ting er nå.

Man må nok en gang huske på at datamaskinene gir oss så store muligheter at vi er nødt til å sette grensene selv, teknologien gjør det vel neppe for oss.

Tradisjonell statistikk og tradisjonell samfunnskunnskap er som sagt blitt enda mer viktig, de gjør det mulig å rydde opp i bildet hver gang en eller annen går i spinn uten å vite hva hun snakker om, eller en nyhet tar av uten ordentlig grunnlag i virkeligheten.

Generelt bør vi kanskje også vurdere om journalistikken bør gå fra å snakke hovedsaklig om hva vi absolutt ikke bør gjøre (populismen er også full av det) til i hvert fall mer snakk om hva vi bør gjøre med ting. Kanskje, som en
tendens. Det var et blaff av en ny type journalistikk i denne retningen for en stund siden her hjemme, blant annet i Aftenpostens lokalnyheter for Oslo. Jeg har absolutt ikke oversikt (ja, nettopp) til å si så mye om hvordan den var og om den fortsatt finnes, men jeg registrerte fenomenet, i hvert fall. Problemstillingen er interessant, synes jeg, selv om man selvsagt ikke kan slutte å “sette problemer under debatt”.