Jeg håper ikke du kjøper panering? 

Jeg mener, brødsmuler til å steke, liksom, fiskefileter, spiser du wienerschnitzel? Det er jo igrunnen godt, men egentlig, i dag har jeg bare stekt sopp med brødsmuler og ting.

Men du trenger ikke betale ekstra for å få noen til å knuse de brødsmulene. Du ser at du kommer til å ha igjen brød, det skjer jo hele tiden, og så bare passer du på at den biten du skal tørke ligger luftig. Uten pose, eller i en papir-, ikke en plastpose. Noen dager til tørk, og ikke noe mugglukt eller grønn sopp, ikke sant? Når den er helt tørr er den ferdig.

Så har du sikkert fått en morter i presang, som du ikke bruker, og det er jo litt synd, for du kan jo trene opp armmuskulaturen litt, istedenfor å bruke for mye penger på Sats, eller Elixia, eller noe annet som kommer til å presse deg til å måtte jobbe mer istedenfor å lage mat, for eksempel. Ikke lurt, i så fall.

Altså, ta en litt stor kniv og hugg en bit av den tørre loffen eller grovbrødet eller surdeigsbrødet eller ditt eget brød, en bit, og så knuser du den i den morteren som du fikk av svigermor i bryllupspresang.

Så hiver du soppen i panna med litt olje, siden du har glemt å kjøpe smør, noen hvitløksbiter (julienne, du husker det? Fyrstikker. For eksempel) – og brødsmulene, alt sammen kan gå oppi samtidig, faktisk, og stek det litt middels varmt, sånn at når du er ferdig er småtteriet sprøtt, og du er ikke
helt sikker på om det er hvitløk eller brød du tygger på. Litt salt må du også ha oppi, og godt med pepper.

Faktisk, jeg heiv oppi en liten laksebit også, men det var så lite at jeg er ikke helt sikker på om det smakte noe ekstra. Sprøstekt, det var det som var tingen, og soppen.

Jeg hadde noen øl i kjøleskapet.

Sørlandsbryggeriet hadde laget et lyst sommerøl, på små flasker, en helt klart nokså kortreist konkurrent til det meksikanske ølet du får rundt omkring. Men det er vel også produsert i Europa et eller annet sted.

Det var absolutt en konkurrent. Jeg liker lyst øl, så lenge det ikke er helt tynt, litt spiss går det åpenbart an å lage på det selv om det ikke akkurat er stout eller bokkøl.

En Tuborg, såkalt grønn, gikk også ned, men det er noe som ikke stemmer med de boksene vi kjøper alle andre steder enn i København. Jeg vet ikke om Tuborgs markedsavdeling har proklamert diktatur og tilpasset gjæret et vektet gjennomsnitt av ganer fra New York til Manila via Oslo, eller hva det er. Det er helt greit øl, akkurat som Heineken, men altså…

Grøn Tuborg er noe man drikker på små flasker når man har tatt toget sydover med datteren sin på syv for å vise henne en av de skikkelig kule nabobyene til Oslo, et sted som for meg var porten til eventyret, til
kontinentet, da jeg var 17, og porten hjem igjen, hvor de plutselig igjen snakket et språk man skjønte, etter at man hadde loffet rundt litt på måfå på Akropolis og Korfu og faktisk Roma. Toget opp gjennom Tyskland, det var et skikkelig langt strekk, og så København…nesten hjemme.

Eller, hvis man har kjæreste eller familie eller noen andre sosiale forbindelser som liker å snuble ned trappen til sånne kjellere i København, med enten antikvariater hvor de har andre rare bøker enn hjemme, eller man går rett på gammeldagse steder med hakkebøf, altså uten å gå innom antikvariatet, eller man går en trapp opp på en kaffebar, litt mer som hjemme, ok. Men det er fortsatt annerledes. Bløtere, og hardere på andre steder enn hjemme.

De der greiene Tuborg produserer her, i hvert fall, og antagelig også i Manila, som de markedsfører som Grøn Tuborg, det smaker ikke av dansk jord eller noe annet man kunne tenke seg å ligge og sløve på eller med.

Kjøp heller en Sør eller noe fra Sagene bryggeri eller noe annet i samme genre. Det er kanskje en grense for hvor langt man kan strekke seg uten at man egentlig ikke befinner seg på kartet lenger, jeg vet ikke helt. Jeg skal ikke si for mye om det, kanskje det går an å lage verdensmat eller verdensøl, men ikke helt sånn som dette.

World music. Det finnes mye bra som kaller seg det, i hvert fall, eller noen andre gjør det. Fiskeboller i karrisaus er jo også virkelig gammelt nytt, selv om karri ikke akkurat oppstod på Hedmarken eller i Tidemands gate.

Men vi kan vel alltids rappe en idé til fra utlandet og lage vårt eget opplegg av det, et norsk, østlandsk eller trøndersk øl som smaker noe som ligner. Hvorfor ikke?

Da er det enda større grunn til å ta toget nedover, siden Danmark fortsatt er Danmark, tross alt. Det finnes mange morsomme nye matoppfinnelser der, som det også gjør her. Men selv om noen tradisjonelle steder kanskje
er blitt litt vel mye tilpasset turister, kan du fortsatt spise stekt flyndre
der hvis du vil.

Med panering, forresten.

Og så finnes håndverksøl i København også. Nå husker jeg ikke helt hvordan det smaker, men sikkert ikke noe dårligere enn her.