Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.
Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.
Noen snakker om at min frihet stopper der din begynner, men å tenke sånn avhenger også av at du vet alt om naboen, hva hun vil og trenger. Det er ikke så lett å få til, men det kan være lurt å begynne med at du ikke vet alt og at han på mange måter, om ikke alle, er forskjellig fra deg.
Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.
Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.
Det gjelder å finne balansen...
Kunst, i én genre, eller var det flere...
Litt for mye persille fra kyllingen litt lengre ned ble til
noe som absolutt lignet pesto:
frisk persille
smør
maisolje
hvitløk
hel pepper (jeg hadde hvit, svart går sikkert også bra)
salt
evt chilisaus
Hakk persillen fint, eller mos den i en morter etter at du har hakket den grovt. Hakk hvitløken ganske fint. Fres alt i fettet på middels varme. Noe av pepperet kan godt gå helt i panna, uten å knuses, altså. Spises gjerne med spaghetti, som vanlig pesto.
